Satellitter viser hva som skjer med breene

- Breer er viktige indikatorer for klimaendringer, blant annet fordi de påvirkes av endringer i temperatur, sier Vigdis Lonar Barth, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Dermed kan global oppvarming forårsake store endringer i utbredelsen til breene i Norge, på Svalbard og andre deler av verden.

I Norge er breene dessuten en viktig energiressurs ved at mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer.

Copernicus bretjeneste samler kartleggingen og overvåkingen av breer i Norge og på Svalbard. Her er en rekke dataprodukter, som breomkrets, breareal og kalvingsfront, breoverflatetyper og likevektslinje, isbevegelse, bresprekker og surge, og bresjøer.

Du finner Copernicus bretjeneste her, med mer informasjon under Breprodukter på siden. Du finner en rapport om prosjektet her og en videopresentasjon av prosjektet her.

Data fra europeisk miljøsatellitt

Prosjektet har hovedsaklig brukt bilder fra det europeiske miljøprogrammet Copernicus sin optiske satellitt Sentinel-2, i tillegg til bilder fra den amerikanske satellitten Landsat-8. Data fra Copernicus-programmet sin radarsatellitt Sentinel-1 er også testet i den nye bretjenesten.

- Sentinel-2 er godt egnet til å kartlegge utbredelse av breene, og på Svalbard kan disse dataene i tillegg brukes til årlig kartlegging av de marine kalvingsfrontene, sier Barth.

Dataene fra Sentinel-2 kan også brukes til å bestemme snølinjer, beregne brehastighet og finne områder med sprekker på breer. Det samme gjelder overvåking av sjøer som er i kontakt med bre og som kan forårsake plutselige flommer, såkalt jøkullaup.

- Bretjenesten er et godt eksempel på bruk av Copernicus-data, som kommer både forvaltning, forskning og det brede publikum til gode, sier Maria Høegh Berdahl, rådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Sentinel-2 ser godt vegetasjon og vassdrag på land, strender og korallrev langs kysten, i tillegg til is og snø. 

Det nyttige Copernicus-programmet

Hun konstaterer også at en av Copernicus-programmets store styrker er kontinuiteten i målingene og opparbeidelsen av stadig lengre tidsserier av mange ulike miljødata, om verdens ismasser, på land, til havs, i atmosfæren og magnetfeltet.

- I tillegg kommer den åpne og frie datapolitikken, som gjør programmet godt egnet til blant annet klimaforskning og kartlegging, noe Copernicus bretjeneste virkelig viser, sier Berdahl.

Flere norske etater, bedrifter og organisasjoner bruker dataene fra Copernicus, også til nye produkter og tjenester. 

Kombinere med radarsatellitt

- I prosjektet Copernicus bretjeneste ønsket vi å undersøke hva vi kunne få ut av bildene fra Sentinel-satellittene for å få mer informasjon om breene i Norge og på Svalbard, sier Liss Marie Andreassen, seniorforsker ved seksjon for bre, is og snø ved NVE.

Hun beskriver det som svært nyttig med så hyppige bilder i så god oppløsning som Sentinel-satellittene leverer. Det har gitt informasjon om breene som forskerne ellers ikke kunne fått.

I en eventuell ny fase av prosjektet ønsker Andreassen å bruke data fra Sentinel-1 i høyere grad og kombinere dem med data fra Sentinel-2.

- Siden det er mye skyer over Norge, vil det være en stor fordel å kombinere data fra Sentinel-1 og Sentinel-2 for å utnytte disse satellittenes fulle potensial i å overvåke breenes tilstand og endringen av dem, sier Andreassen.

Støttet av Norsk Romsenter

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Polarinstitutt (NP) som har forvaltningsansvaret for overvåkingen av breer, henholdsvis i Norge og på Svalbard.

Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo er også deltaker i prosjektet. De er eksperter på kartlegging av breer fra satellitt og har vært aktive rådgivere til den europeiske romorganisasjonen ESA som ekspertbruker av Sentinel-2.

Prosjektet Copernicus bretjeneste har vært 50 prosent finansiert av Norsk Romsenter gjennom nasjonale Copernicus-midler.

Kontakt

Vigdis Lonar Barth – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 415 63 198

Maria Høegh Berdahl – Rådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 951 47 432

Liss Marie Andreassen – Seniorforsker, seksjon for bre, is og snø – NVE – 952 82 401