Ser barkbilleskader ved hjelp av satellitt

Sentinel-2 ser skog godt, men også vegetasjon generelt, dyrket mark, våtområder, vassdrag, kystlinjer, og snø og is.

Flere norske etater, forskningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner bruker Sentinel-2 og de andre satellittene i Copernicus, det europeiske miljøovervåkingsprogrammet.

I Norge brukes dataene fra Sentinel-2 blant annet til å holde øye med isbreene, og til å se skog- og avlingstyper over hele landet.

Nå har dataene fra Sentinel-2 blitt brukt til en ny varslingstjeneste på nettet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Denne tjenesten viser hvor det er skader på granskog som kan skyldes barkbiller.

NIBIOs tjeneste for overvåking av skogskader er en del av et nytt varslingssystem som åpnet 14. mai 2021. Tjenesten ligger som fire egne kartlag på NIBIOs karttjeneste Kilden. 

Ser forskjell på friske og døde trær

I Norge finnes det 73 arter av barkbiller, men det er bare stor granbarkbille (Ips typographus) som gir skade på skog. I tillegg må denne skogen være svekket på forhånd, av for eksempel tørke.

- Det er hovedsaklig Aust-Agder, Telemark, Vestfold og deler av Østlandet som har granskog. I andre deler av Norge er det en blanding av løvskog og barskog, som er mye mindre utsatt for angrep av stor granbarkbille, sier Svein Solberg, seniorforsker ved Divisjon for skog og utmark ved NIBIO.

Sentinel-2 ser forskjell på skog med friske og døde trær. Døde grantrær kan inneholde stor granbarkbille og bør dermed fjernes så raskt som mulig.

- Med jevnt oppdaterte satellittbilder, kan vi se utviklingen i omfanget av døde grantrær området, sier Solberg.

Operasjonelle satelittdata nødvendig

Forrige store barkbilleepidemi skjedde i Norge på 1970-tallet og ødela granskog for 2,3 milliarder kroner. De siste årene har flere land i Europa, blant annet Sør-Sverige, hatt store barkbilleskader.

I 2018 kontaktet skogbrukere fra Vestfold og Telemark NIBIO. På grunn av tørke den sommeren ble mange grantrær alvorlig svekket og døde. Skogbrukerne var bekymret for at det kunne føre til at populasjonen av granbarkbiller vokste raskt og ga et utbrudd som på 1970-tallet.

- Vi jobbet allerede med å sette opp et satellittbasert overvåkingssystem for å fange opp skogskader av granbarkbiller, og tok dette videre til finansiering, sier Solberg.

Allerede for 15 år siden brukte han optiske satellitter som SPOT og MODIS til å kartlegge skogskader.

- Men siden disse satellittdataene ikke ble jevnt oppdaterte eller var fritt tilgjengelige, fikk vi den gang bare vist at dette var mulig å gjøre som forskningsprosjekt, sier Solberg.

Med fritt tilgjengelige og oppdaterte data fra Copernicus-programmet hver andre til tredje dag over Norge, i høy oppløsning, var det nå mulig å lage operasjonelle tjenester for overvåking over skogskader.

Brukergruppe gir innspill

Prosjektet har holdt på siden tidlig i 2019 og har validert dataene fra Sentinel-2 av skogskader med fly, droner og befaringer på bakken.

- Vi har samarbeidet tett med skogeiere og forvaltningen i flere kommuner, utviklet egne algoritmer, og har en brukergruppe som gir oss innspill på tjenesten, sier Solberg.

Sistnevnte er spesielt viktig, fordi tilliten brukerne har til tjenesten må være høy. Det er skogeierne selv som rykker ut for å sjekke granskogen i områder med mange døde trær.

- Derfor er det viktig at vi ikke har for mange falske alarmer, og vi holder derfor fortsatt på å trimme og forbedre tjenesten, sier Solberg.

Tjenesten kan heller ikke skille mellom skader forårsaket av tørke eller andre faktorer.

Et spennende prosjekt

- Dette er et godt og spennende prosjekt, som viser den store bredden i hva satellittdata kan brukes til, sier Maria Høegh Berdahl, rådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Hun synes det er gledelig at stadig flere forvaltningsorganer tar i bruk satellittbaserte tjenester.

- NIBIO gjør en virkelig god jobb med å stadig utvikle nyttige tjenester for skog- og landbrukssektoren, sier Berdahl.

Det finnes bare noen få andre liknende varslingstjenester om skogskader forårsaket av barkbiller i Europa, blant annet i Sverige.

Kontakt

Svein Solberg – Seniorforsker – Divisjonen for skog og utmark – Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) – 928 53 902

Maria Høegh Berdahl – Rådgiver – Jordobservasjon – Norsk Romsenter – 951 47 432