Skal sjekke fjerne planeter for liv

Den europeiske romorganisasjonen ESA skal bygge det nye romteleskopet Atmospheric remote-sensing infrared exoplanet large-survey mission (Ariel).

Ariel skal undersøke 1000 planeter utenfor solsystemet vårt, såkalte exoplaneter, for å undersøke hvordan de ble dannet og har utviklet seg, og om det er sannsynlig at det kan finnes liv der.

Den nye planetjegeren skal se i infrarødt og synlig lys, og måle den kjemiske sammensetningen og atmosfæren til exoplanetene.

Veldig glade for Ariel

Ariel er et internasjonalt samarbeid mellom mer enn 50 forskergrupper i 17 land over hele Europa, deriblant Norge, samt USA.

Her til lands er det Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo, som leder arbeidet med Ariel.

Hun forsker på jordliknende planeter og har tidligere blant annet vært med på å velge ut landingsstedet for ESAs nye Mars-rover Rosalind Franklin.

- Vi er veldig glade for at ESA nå har sagt ja til å bygge Ariel, sier Werner.

Exoplanetenes indre

Werner leder også Ariels arbeidsgruppe for forskning på planeters indre, sammen med lederen for de sveitsiske forskerne i samarbeidet.

- Lederen for den sveitsiske gruppen er spesialist på gasskjemper, mens jeg jobber med jordliknende planeter, sier Werner.

Arbeidsgruppen hun leder skal finne ut hvilke typer målinger som vil gi mest mulig informasjon om det indre av exoplanetene som Ariel skal se på.

- Ved å undersøke atmosfæren til exoplaneter, kan vi også få informasjon om exoplanetenes indre og sammensetning, sier Werner.

Fra vårt eget solsystem vet forskerne at de tyngste forbindelsene havner nede i kjernen til planeter, mens lettere stoffer ligger nærmere overflaten.

- Typen stjerne som en exoplaneten går rundt vil også påvirke hva slags kjemiske forbindelser som exoplaneten kan ha, sier Werner.

Leter etter planeter som jorda

Exoplanetene som Ariel skal undersøke er allerede oppdaget av andre romteleskoper. Forskerne har en liste over aktuelle kandidater, men den kan endre seg etter som nye og interessante exoplaneter blir oppdaget.

Det har blitt oppdaget omtrent 4000 exoplaneter, men fordi store exoplaneter oppdages lettere enn små exoplaneter, er bare 5 prosent av disse jordliknende planeter.

- Ariel skal undersøke cirka 1000 exoplaneter, men vi håper at listen over jordliknende planeter blir lenger og at flere nye oppdages før Ariel skytes opp i 2029, sier Werner.

I 2021 skytes det nye store romteleskopet James Webb opp, som skal ta over etter Hubble, og i 2026 skytes exoplanetjegeren PLAnetary Transits and Oscillations of stars (Plato) opp.

- Begge disse kommende romteleskopene kan finne jordliknende planeter som Ariel vil kunne undersøke nærmere, sier Werner.

Søker om planetforskningssenter i Oslo

Romteleskopet Plato skal undersøke små steinplaneter som ligger i den beboelige sonen rundt stjernen sin.

- Plato vil både kunne finne jordliknende planeter og bestemme alderen deres, mens Ariel vil kunne undersøke atmosfæren og den kjemiske sammensetningen deres nærmere, sier Werner.

Hun kommer også til å jobbe med romteleskopet Plato. Et av hovedmålene er å finne planeter på størrelse med jorda som har atmosfære, temperatur, flytende vann og andre forhold som gjør at det kan være liv der.

- Derfor søker vi nå Forskningsrådet om midler til å starte et nytt Senter for fremragende forskning som skal finne ut hvordan vi lettere kan gjenkjenne beboelige planeter utenfor vårt eget solsystem, sier Werner.

Hun håper også å få plass til flere doktorgradsstudenter og postdoktorer i det nye senteret.

Muligheter for norsk industri

- Med Ariel får vi sjansen til å undersøke et stort antall planeter, og jo flere planeter vi undersøker, jo større er sjansen for at vi finner nyttig informasjon, sier Werner.

Til nå har forskerne oppdaget mange typer exoplaneter, men de er svært forskjellige og antallet av hver av dem er lavt.

- Vi jobber med å finne ut hva som er felles for de ulike typene exoplaneter, hva som er forskjellig, og hva som er mest viktig av disse forskjellene og likhetene. Men vi mangler viktige biter i dette puslespillet og det kan nye romteleskoper som Ariel og Plato gi oss, sier Werner.

Det norske firmaet Prototech i Bergen har levert teknologi til den vitenskapelige nyttelasten til Plato.

Pål Brekke ved Norsk Romsenter er delegat i ESAs komité for vitenskapelige programmer og var med på å velge ut Ariel. Han er godt fornøyd med at byggingen nå kan starte.

I desember kommer ESA til å legge ut åpen invitasjon for levering av teknologi til den nye planetjegeren.

- Da har norsk industri muligheten til å konkurrere om kontraktene for Ariel. Alt ligger til rette for at norsk industri vil få vesentlige industrioppgaver for å utvikle viktige deler til det nye romteleskopet, sier Brekke.

Kontakt

Stephanie Werner – Professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk – Universitetet i Oslo – 22 85 64 72

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961