Slik blir hjertet i den nye romstasjonen ved månen
Gateway blir laboratorium og base for ferder til månen og lenger ut i rommet.
Berit Ellingsen
12. mars 2024
Gateway, den nye internasjonale romstasjonen, skal gå i bane ved månen og fungere som laboratorium for forskning som bare kan gjøres i rommet. Gateway blir også base for ferder ned til månens overflate og lenger ut i solsystemet.
Modulene til Gateway skal skytes opp med Artemis-programmet, NASAs nye måneferder.
Disse modulene skal bygges av NASA, i samarbeid med ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA, den japanske romorganisasjonen JAXA, og andre romorganisasjoner.
Bygges av privat firma
Det er NASA som skal levere modulen som blir hjertet i Gateway. Det er bomodulen Habitation and Logistics Outpost (HALO).
NASA inviterte amerikanske bedrifter til å konkurrere om kontrakten for å bygge HALO, som ble vunnet av Northrop Grumman. De leverer i dag romfartøyet Cygnus som kommer med forsyninger til den internasjonale romstasjonen i bane rundt jorda.
Månestasjonen Gateway vil bestå av flere moduler laget av ulike romorganisasjoner i samarbeidet.
Grafikk: ESA/NASA
HALO skal utgjøre oppholdsrom til astronautene, systemene som styrer strøm, luft og vann til hele romstasjonen, luftsluser mot resten av romstasjonen, samt tre dokkesteder for fartøyene som kommer hit.
Et internasjonalt samarbeid
Batteriene som gir strøm når Gateway befinner seg i skyggen av månen skal også sitte på HALO og blir levert av den japanske romorganisasjonen JAXA.
Den europeiske romorganisasjonen ESA skal levere et system for høyhastighets kommunikasjon og navigasjon mellom månens overflate og HALO.
HALO får dessuten en ny og avansert robotarm med ulike festepunkter fra den canadiske romorganisasjonen CSA.
I tillegg til HALO får Gateway en bo- og laboratoriemodul kalt International Habitation Module (I-HAB) som skal leveres av ESA og JAXA.
Den første modulen til Gateway blir Power and Propulsion Element som sørger for strøm og rakettmotorer.
Illustrasjon: NASA
ESA bygger også en modul for fylling av drivstoff og dokkepunkter, kalt European System Providing Refueling, Infrastructure and Telecommunications (ESPRIT).
HALO skal etter planen skytes opp i 2024 med en Falcon Heavy-bærerakett fra SpaceX. Det er allerede bestemt at modulen skal ha med seg et knippe forskningseksperimenter som sammen kalles for Heliophysics Environmental and Radiation Measurement Experiment Suite.
Disse skal sitte utenpå HALO og måle strålingen i rommet rundt bomodulen allerede mens den er på vei til månen.