Slik ser det ut når du lander på Mars
Nå gjør Perseverance og Rimfax seg klar til å lete etter spor av vann og liv.
Berit Ellingsen
12. mars 2024
NASAs nye rover Perseverance, med den norske georadaren Rimfax, landet trygt på Mars den 18. februar 2021.
For å kunne se hvordan alt fungerte under landingen, hadde Perseverance hele fem kameraer som filmet den dramatiske ferden ned mot overflaten.
Etter at romfartøyet hadde bremset seg selv opp i atmosfæren, fløy den 21 meter vide fallskjermen ut og åpnet seg.
Da Perseverance var cirka 9,5 kilometer over bakken ble varmeskjoldet skutt bort og kameraene kunne filme Mars-landskapet med katre og klipper.
Cirka 2,6 kilometer over bakken tentes rakettmotorene på sveveplattformen som bremset landingen ytterligere og bakskjoldet med fallskjermen ble skutt bort.
Da sveveplattformen var 20 meter over bakken ble Perseverance firt ned til den stod trygt i støvet på vår røde naboplanet. Til slutt ble kablene til sveveplattformen kuttet og den fløy bort fra roveren.
Du ser hele videoen over.
Våre øyne og ører på Mars
De første bildene kom inn bare noen minutter etter landingen klokken 21.55 norsk tid. Men de var tatt med linsebeskyttelsen på og viste ikke mange detaljer.
Nå har Perseverance sendt hjem de første panoramabildene i høy oppløsning av sitt nye hjem i Jezero-krateret like nord for ekvator på Mars.
Et av de aller første bildene fra Perseverance i Jezero-krateret etter landingen.
Foto: NASA/JPL-Caltech
Perseverance har flere høyoppløselige kameraer og mikrofon. Dermed er det også mulig å høre hvordan vår røde naboplanet høres ut. Klikk her for å høre vinden som blåser på Mars.
Venner i bane
Både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA har flere romsonder i bane rundt Mars. Disse undersøker overflaten og atmosfæren på vår røde naboplanet.
Når en ny rover eller romsonde flyr inn hjelper de med å spore nykommeren og overføre signaler til jorda.
Perseverance under landingen sett av NASAs banesonde Mars Reconnaisance Orbiter.
Foto: NASA/JPL-Caltech
NASAs banesonde Mars Reconnaisance Orbiter (MRO) var cirka 700 kilometer borte fra Perseverance og beveget seg med en fart på 3 kilometer per sekund.
MRO er vanligvis rettet ned mot overflaten for å ta bilder av de geologiske formasjonene på Mars. For å kunne se Perseverance måtte MRO se oppover og snu seg til venstre, men klarte likevel å fange opp landingen på bilder.
Instrumentene er skrudd på
- Nå er alle instrumentene på Perseverance, inkludert Rimfax, skrudd på og vi venter å få de første dataene inn 28. februar, sier Svein-Erik Hamran, leder for CENSSS som styrer Rimfax i Norge.
- Vi er svært glad for at den dramatiske landingen gikk bra og at alt ser ut til virke som det skal på roveren.
Ny programvare ble lastet opp på Perseverance like etter landingen. Etter testingen av alle instrumentene begynner operasjonen med Ingenuity, minihelikopteret som Perseverance har med seg.
Ingenuity skal utføre ulike flygninger i 30 dager før roveren begynner på hovedoppdraget; å lete etter spor av vann og liv i den gamle elvesletten i Jezero-krateret, og ta prøver som senere skal sendes til jorda.
- Under landingen fikk vi gode oversiktsbilder over området og forskningsgruppene diskuterer nå hva vi skal undersøke først og hvilken rute vi skal ta dit, sier Hamran.
Perseverance er forventet å tilbakelegge hele 15 kilometer i løpet av de to første årene på Mars.
- Det er langt for en rover, men ingen annen rover har hatt så gode kjøreegenskaper og så god automatisk navigasjon. Dermed kan Perseverance kjøre mye fortere enn tidligere rovere, sier Hamran.
- Nå er vi er klar til å begynne oppdraget på Mars.
Rimfax ble bygget av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med Comrod, Bitvis og Kongsberg Defence & Aerospace som underleverandører.
Forskere fra FFI, Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har bidratt vitenskapelig. Rimfax-prosjektet ble finansiert av følgemidler fra Norsk Romsenter og ESA.
Kontakt
Svein-Erik Hamran – Senterleder – CENSSS – Institutt for teknologisystemer – Universitetet i Oslo – s.e.hamran@its.uio.no
Marianne Vinje Tantillo – Sektoransvarlig, ESA og internasjonalt samarbeid – Norsk Romsenter – marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no