Slik ville det vært å lande på en asteroide

Romorganisasjonene har oppdaget og sporer mange nærgående asteroider, såkalte nær-jorda objekter.

I 2022 smalt NASAs romsonde DART inn i den 160 meter store asteroiden Dimorphos, som går i bane rundt den 780 meter store asteroiden Didymos. Det ble gjort for å se hvordan en kollisjon med et romfartøy påvirker en asteroides bane.

Den europeiske romorganisasjonens ESAs asteroidesonde Hera skal dra til Dimorphos og se nærmere på hva som skjedde da DART traff den lille asteroiden.

Hera skal også undersøke overflaten, sammensetningen, det indre av, og miljøet rundt Dimorphos for å lære mer om slike dobbeltasteroider.

Dessuten har Hera med seg Cube-satellittene Juventas og Milani som skal undersøke overflaten på Dimorphos.

Juventas skal undersøke det indre av Dimorphos ved hjelp av radar og måle tyngdekraften på den lille asteroiden.

Milani skal undersøke mineralene på overflaten ved hjelp av et hyperspektralt kamera som ser på mange bølgelengder samtidig. Denne Cube-satellitten har også et akselerometer for å måle det som skjer under landingen, for å finne mer ut om overflaten på Dimorphos.

Men hvordan ser det egentlig ut på en asteroide og hvordan ville det vært å lande der for et menneske?

Ikke bevege seg i for stor fart

- Dimorphos er dekket av store steiner som er fra fem til syv meter lange og på størrelse med et hus, sier Naomi Murdoch, forsker ved ISAE-Supaero i Frankrike til ESA. Hun jobber med Cube-satellittene som skal lande på Dimorphos.

De store steinene skyldes kanskje at Dimorphos ble til av materiale fra overflaten på Didymos. Kanskje har Didymos en gang i tiden spunnet så raskt rundt sin egen akse at steiner på overflaten ble slynget ut i rommet. En av dem ble til følgesvennen Dimorphos.

En astronaut som landet på Dimorphos ville måttet klatre og hoppe mer enn å gå for å komme seg rundt de store steinene på overflaten.

- Men du vil måtte være veldig forsiktig, for tyngdekraften er så lav at hopper du med for stor fart, kan du risikere å suse ut i rommet. På grunn av den ekstremt lave tyngdekraften kan bevegelsene til en astronaut også utløse skred av materiale på overflaten, sier Murdoch.

Sprette eller synke

Da DART traff Dimorphos, var sammenstøtet så kraftig at det slynget store mengder materiale tusenvis av kilometer ut i rommet. Forskere hos NASA har beregnet at mer enn 1000 tonn materiale forsvant i sammenstøtet.

- Siden overflaten på en asteroide kan være fast eller myk, er det ikke sikkert at en astronaut ville kunnet hoppe der i det hele tatt. Er overflaten svært myk, vil et menneske til og med synke ned i materialet, sier Patrick Michel.

Han er forskningsdirektør ved Observatoire de la Côte d'Azur i Frankrike og hovedforsker for Hera.

I 2020 landet NASAs romsonde OSIRIS-Rex på asteroiden Bennu for å ta prøver av overflaten. Det gjorde romsonden ved å bevege seg langsomt ned mot asteroiden før den touchet overflaten og spratt opp igjen. Også Milani vil bruke samme landingsmåte når den skal ned på Didymo.

Skarpe kanter og tidevannskrefter

Dimorphos er bare 160 meter i diameter, eller på størrelse med Den store pyramiden i Egypt. På en så liten asteroide er tyngdekraften bare en milliondel av det den er på jorda.

Derfor vil en astronaut som landet der måtte bruke pigger eller annet for å forankre seg til overflaten. Eller bare gli over asteroiden ved hjelp av rakettmotor.

- Men du ville måtte være veldig forsiktig, for steinene på en asteroide har aldri blitt slitt ned av vær eller vind og er skarpe. Du vil ikke at de skal skjære hull på romdrakten din, sier Murdoch.

Siden hovedasteroiden Didymos også skaper tidevannskrefter på Dimorphos, ville vekten til en astronaut variert med 10 til 20 prosent alt etter hvor du befant deg på overflaten av den lille asteroiden.

Etter planen skal Hera, Milani og Juventas skytes opp i oktober 2024 og være fremme ved Dimorphos litt over to år senere.