Smeller snart inn i asteroide

NASAs romfartøy Double Asteroid Redirect Test (DART) ble skutt opp den 24. oktober 2021. Siden den gang har romfartøyet vært på vei til asteroidebeltet, som ligger mellom banen til Mars og Jupiter, mer enn 250 milloner kilometer borte fra jorda.

Her går en dobbeltasteroide som heter Didymos og som består av en stor og en liten asteroide. Den store asteroiden er 780 meter i diameter og omtrent på størrelse med et fjell på jorda. Den lille asteroiden, kalt Dimorphos, er bare 160 meter i diameter og cirka like stor som Den store pyramiden i Egypt.

Denne dobbeltasteroiden har blitt valgt for å teste forsvar mot asteroider som kan treffe jorda, såkalte nær-jorda-objekter (NEO). NASA og de andre store romorganisasjonene sporer tusenvis av slike himmellegemer og oppdager nye hele tiden.

Hva gjør vi den dagen vi finner en asteroide som faktisk er på kollisjonskurs med jorda? Er det mulig å dytte en slik asteroide inn i en annen bane? Hva skjer med asteroiden da?

Det er dette DART skal undersøke, ved å smelle inn i Dimorphos med høy hastighet for å gi den lille asteroiden en skikkelig dytt. Det skjer den 26. september 2022 og romferden vil bli oppdatert på NASA nettsider her.

Hvorfor teste på en dobbeltasteroide?

Men hvorfor testes asteroideforsvaret på en dobbeltasteroide som ikke har bane nær jorda, i stedet for en asteroide som går alene rundt sola?

Siden både Didymos og Dimorphos har nokså liten masse, beveger Dimorphos seg relativt sakte rundt Didymos, med en fart på noen centimeter per sekund.

Det gjør det mye lettere å måle endringene i banen til denne lille asteroiden rundt den store, enn det ville ha vært å måle endringene i banen til en enslig asteroide som går rundt sola.

Dessuten er bare 15 prosent av alle asteroider vi kjenner til av typen dobbeltasteroider. Hva vil undersøkelsene av Didymos og Dimorphos kunne fortelle oss om slike himellegemer?

Må klare å treffe målet uten hjelp

På grunn av den enorme avstanden til jorda, tar kommunikasjonen med kontrollrommet for lang tid til at DART kan styres direkte. Derfor må DART finne veien selv den siste biten før kollisjonen.

Cirka 24 timer før smellen vil kontrollrommet vite hvor DART vil treffe den lille asteroiden med cirka to kilometers nøtaktighet.

Så blir DART styrt inn i sin siste bane mot Dimorphos. Etter det må DART klare å treffe Dimorphos på egenhånd.

Dokumenteres av cube-satellitt

DART har med seg en nanosatellitt, Light Italian CubeSat for Imaging Asteroids (LICIACube), som skal fotografere og dokumentere effektene av smellen.

LICIACube får en bane som gjør at den vil se kollisjonsstedet på Dimorphos cirka tre minutter etter at smellen har skjedd. Her vil nanosatellitten ta bilder av krateret som DART kommer til å lage, samt biter av overflaten som blir slynget opp av smellen.

Disse bildene vil bli brukt til å lage en matematisk modell av kollisjonen og effekten det har på Dimorphos.

Om noen år skytes den europeiske romorganisasjonens ESAs romfartøy Hera opp. Den skal gå inn i bane rundt dobbeltasteroiden og undersøke hvordan dytten påvirket både Dimorphos og Didymos.

Til sammen utgjør DART og Hera romprosjektet Asteroid Impact & Deflection Assessment (AIDA), som er et samarbeid mellom amerikanske og europeiske forskere.

ESAs program mot farer fra rommet

- DART og Hera vil gi ny innsikt i effektene av en kollisjon med et menneskeskapt objekt inn i en asteroide, sier Yngvild Linnea Andalsvik.

Hun er fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter og Norges delegat i Space Safety-programmet til ESA.

- Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan effektene av en slik kollisjon vil være under forholdene ved asteroider, som for eksempel svært lav gravitasjon. Dette er noe som vil være viktig å vite for å kunne håndtere et fremtidig truende himmelobjekt, sier Andalsvik.

Hun konstaterer også at Didymos er på riktig størrelse for å kunne gi innsikt i solsystemets dannelse.

- Det blir spennende å se hvor mye materiale som vil bli kastet ut av Dimorphos ved sammenstøtet med DART. Det vil avhenge av sammensetningen til asteroiden. Kommer det mye materiale, vil det være avgjørende for hvor mye asteroiden flytter på seg, sier Andalsvik.

Norge er ikke involvert i romferden Hera, men deltar i ESAs Space Safety-program hvor Hera inngår. Dette programmets kjerneaktiviteter inkluderer overvåking av både nærgående asteroider, romsøppel og romvær.

Kontakt

Yngvild Linnea Andalsvik - Fagsjef, romovervåking - Norsk Romsenter - 482 11 733