Slik hjelper satellittene med å holde deg trygg i påskefjellet

For deg som skal på påskefjellet er kanskje snøskredfaren og isforholdene noe av det aller viktigste å være klar over i området du planlegger å ferdes i.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som overvåker snøskredfaren og lager varslene for dette, sammen med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. 

NVE bruker observasjoner både fra bakken og fra satellitter for sine varsler. Spesielt Sentinel-satellittene i det europeiske Copernicus-programmet gir dataene for å overvåke snømasser og faren for snøskred i Norge.

Men hvordan brukes disse satellittene til å holde oss oppdaterte om farene i påskefjellet?

Snøskredvarsel på Varsom.no

- Vi bruker radarbilder fra Sentinel-1 til å kartlegge skred etter at de har skjedd. Sentinel-1 kan se skred helt ned til størrelse 2, som er store nok til å begrave et menneske, sier Rune Engeset, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Informasjonen fra Sentinel-1 brukes til å vurdere hvor godt skredvarslene stemmer.

Engeset og kollegene hans bruker også optiske bilder fra Sentinel-3 over Norge til å utvikle matematiske modeller for snødekket.

Informasjonen fra de matematiske modellene brukes sammen med bakkeobservasjoner av hvor stabil snøen er flere steder.

- Kombinert med værvarselet for de neste to dagene, gir det informasjon til skredvarslerne våre, som overvåker hele landet. De lager en prognose for området sitt og publiserer varslet på Varsom.no og Yr.no, sier Engeset.

Satellittdata absolutt nyttige

Snøskredvarslingen ble etablert i januar 2013, den gang uten mulighet for satellittdata, men utviklingen av metodene startet allerede der. Et operativt system som mates kontinuerlig med satellittdata var på plass i 2020. 

- Dessverre tok det ikke langt tid før en av satellittene vi bruker, Sentinel-1B, sluttet å virke, sier Engeset.

Systemet fungerer også med bare Sentinel-1A, men fastsetting av tidspunktet når et skred løsnet er mye mindre nøyaktig. NVE venter nå på at det skal komme i drift en erstatningssatellitt.

- I datasettene som vi bruker for å sjekke om modellene våre er riktige eller ikke, inngår altså både satellittdata og bakkeobservasjoner. Her har satellittdataene vært svært nyttige, sier Karsten Müller, som er forsker og snøskredvarsler i NVE.

Kanskje spesielt gjelder det under dårlig vær med mye nedbør og kraftig vind. Da øker snøskredfaren sterkt, særlig om snødekket er ustabilt før uværet kommer. Når snøbygene kommer tett og det er storm i fjellet, er ikke mange ute og vi får færre observasjoner ellers.

- Under slike forhold er radardataene fra satellitter som Sentinel-1 svært gode å ha. Radarsatellitter bryr seg ikke om dårlig vær og ser rett gjennom skyene, sier Müller.

Godt samarbeid med Norsk Romsenter

Engeset anbefaler alle som skal på fjellet til å laste ned Varsom-appen eller gå inn på Varsom.no.

- Der finner du både gode kart som viser skredterrenget, samt snøskredvarselene for stedet du har tenkt deg til. Det er de to hovedkildene vi har til informasjon for å vurdere egen risiko og planlegge tur, sier Engeset.

På Varsom-appen kan brukerne også dele egne observasjoner over ferske skred. Disse observasjonene brukes sammen med satellittdata til å forbedre de matematiske modellene.

Ifølge Engeset er det mange som deler slik informasjon på appen, alt fra vanlige turgåere til redningsmannskaper og profesjonelle snøskredobservatører for NVE. 

- Vi setter stor pris på samarbeidet med Norsk Romsenter, fordi det er fantastisk å få tilgang til satellittdata fra Copernicus og bistand til utvikling av systemer for å bruke dataene. Vi er et land som ligger langt mot nord og er tynt befolket. Derfor er tilgangen til satellittdata spesielt gunstig for både snøskredvarslingen og isvarslingen i Norge, sier Engeset.

Isvarsel på Iskart.no

En annen populær påskeaktivitet er isfiske og skøyting på innsjøer, og mange krysser innsjøer på ski. Men hvordan kan vi vite om isen der er trygg?

- Nettjenesten Iskart.no er en del av Varsom og gir de ferskeste observasjonene, over både isdekning og istykkelse, for vann over hele landet, sier Kjetil Melvold, forsker i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Han og kollegene hans bruker satellittdata for å se isdekningen på innsjøer og lage varslene på iskart.no.

- Til dette bruker vi optiske bilder fra både Sentinel-2 og Sentinel-3, men også radarbilder fra Sentinel-1. Ved hjelp av disse dataene kan vi se om det er is på vann som vi ikke har observasjoner fra, sier Melvold.

Bruker også webkameraer

I tillegg bruker forskerne bilder fra rundt 200 webkameraer som ser ut over ulike elver og innsjøer i Norge, og data fra brukere via Varsom-appen

Denne informasjonen kombineres med data over lufttemperatur og nedbør i en matematisk modell som beregner isforholdene på til sammen 154 vann av ulike størrelse og i ulike regioner og høyder over hele landet.

- Skal du krysse et vann som er islagt i påsken anbefaler vi alle å sjekke istykkelsen grundig før du går over. Et par kraftige slag med en turøks vil avsløre om isen bærer eller ikke. Vær varsom langs land, og unngå kjente steder med strøm under isen, sier Melvold.

Kunstig intelligens og stordata

Gjennombruddet med snøskreddeteksjon fra satellitt kom fra 2015 med tilgang til store mengder Sentinel-1 data over Norge om vinteren. 

- Da ble det mulig å gjøre endringsdeteksjon av snølaget gjennom skyene med radar, daglig i nord og annenhver dag i sør, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen Copernicus ved Norsk Romsenter.

NORCE startet utviklingen av en operativ snøskreddeteksjonstjeneste i samarbeid med NVE, støttet av Norsk Romsenter gjennom det nasjonale Copernicus-programmet. 

Også Statens vegvesen og Norsk regnesentral hadde viktige bidrag til denne utviklingen gjennom spisskompetanse på henholdsvis snøskred ved vei og bruk av optiske satellittdata til å karakterisere snø.

- Det blir spesielt interessant å se om vi ved bruk av satellittdata fra Copernicus i kombinasjon med stordataanalyse og kunstig intelligens, kan lage bedre lokale snøskredvarsel for fastlands-Norge, Svalbard og Nord-Sverige i fremtiden. Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med NVE om utrulling av bruk av Copernicus-data i NVE sine tjenester, avslutter Moldestad.

Kontakt

Kjetil Melvold – Forsker, Norges vassdrags- og energidirektorat – 905 59 474

Rune Engeset – Seksjonssjef, Norges vassdrags- og energidirektorat – 990 38 868

Karsten Müller – Forsker, Norges vassdrags- og energidirektorat – 454 10 708

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, Copernicus – Norsk Romsenter – 913 28 273