Til hovedinnhold

Støtter nye kommersielle prosjekter

Norsk Romsenter og ESA søker nye kommersielle prosjekter innen jordobservasjon.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
19. februar 2024
Jordobservasjon og innovasjon
Jordobservasjon og innovasjonIllustrasjon: ESA

Jordobservasjonssatellittene i det europeiske programmet Copernicus holder øye med ulike sider av planetens klima og miljø, og brukes av flere norske etater, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner i deres arbeid.

Dataene fra Copernicus sine satellitter brukes også til ulike kommersielle tjenester og produkter innen blant annet jordbruk, havbruk, energi, frakt, bygg og forsikring.

Nå ønsker Norsk Romsenter og den europeiske romorganisasjonen ESA å støtte utviklingen av nye kommersielle prosjekter innen jordobservasjon, eller som bruker data fra disse satellittene til nye tjenester og applikasjoner.

De nye kommersielle tjenestene eller applikasjonene kan være innen:

Datasegmentet - For eksempel prosessering, visualisering og analyse av data.

Bakkesegmentet – Innen teknologi til bakkenettverk, datadistribusjon og bakkestasjoner.

Romsegmentet – I form av satellittplattformer og nyttelaster og teknologi til disse.

Det globale markedet for jordobservasjonstjenester forventes å vokse fra 2,2 milliarder euro i 2021 til 4,7 milliarder euro i 2031.

Stor utvikling innen jordobservasjon

- Noen norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som bruker data fra eller jobber med jordobservasjon, som for eksempel Kongsberg Satellitte Services eller Birkeland senter for romforskning i Bergen, er allerede verdensledende innenfor sine nisjer. Men vi er overbevist om at det ligger et enda større potensial her i Norge, sier Petter Evju Skanke, rådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Harmony er en kommende forskningssatellitt som skal undersøke blant annet polaris, havet og geologisk aktivitet på land.

Harmony er en kommende forskningssatellitt som skal undersøke blant annet polaris, havet og geologisk aktivitet på land.

Grafikk: ESA

Akkurat nå er det en spennende utvikling innen jordobservasjon, med nye småsatellitter som kan levere data for kommersielle formål, enten alene eller i kombinasjon med data fra de store jordobservasjonssatellittene i blant annet Copernicus-programmet.

- Det gir en verktøykasse som kan dekke stadig flere behov, også for bedrifter som ikke før har jobbet med dette, sier Skanke.

- Dessuten kommer det stadig nye og bedre sensorer, og utviklingen innen kunstig intelligens kan gi mer nyttig informasjon til sluttbrukerne.

Norge har spesielt stort potensial

- Siden Norge er et svært digitalisert samfunn som er gode på å lage dataløsninger, har vi mange databedrifter og andre som jobber innen høyteknologi. Derfor mener vi at Norge har et spesielt stort potensial for å ta i bruk jordobservasjonsdata til nye kommersielle formål, sier Skanke.

Han nevner blant annet bedriften Digifarm som bruker jordobservasjonsdata til å optimalisere gårdsdrift, og firmaet Vake som bruker jordbservasjonsdata til å identifisere skip og overvåke skiptstrafikk fra bane.

Vake mottok pris fra Nasjonalt geodataråd for sin løsning som avdekker skjult skipstrafikk.

Vake mottok pris fra Nasjonalt geodataråd for sin løsning som avdekker skjult skipstrafikk.

Skjermdump: Vake

- Desuten har flere og flere kundegrupper fått øynene opp for at jordobservasjonsdata eller tjenester basert på disse kan være en kostnadseffektiv beslutningsstøtte innen for eksempel jordbruk, akvakultur eller energibransjen, sier Skanke.

Han konstaterer at det også kan bli viktig for tilpasning til mer ekstremvær og flom, samt forsikring og risikoanalyser knyttet til dette.

Har du en idé, ta kontakt med oss

- Gjennom ESAs program InCubed har vi midler til å sette i gang nye prosjekter. I tillegg til økonomisk støtte, vil bedriftene få veiledning fra ESAs verdensledende eksperter, samt tilgang til romorganisasjonens nettverk og fasiliteter, sier Skanke.

Ikke minst fokuserer InCubed på en enkel og rask søknadsprosess, fra innledende dialog til signert kontrakt. De enkelte prosjektene vil typisk vare fra 1 til 1,5 år.

Mer info om InCubed-programmet, eksempler på prosjekter, søknadsprosessen og støttegrad finner du bak lenkene.

Copernicus får 6 nye miljøsatellitter. Det er CHIME, CIMR, CO2M, CRISTAL, ROSE-L og LSTM.

Copernicus får 6 nye miljøsatellitter. Det er CHIME, CIMR, CO2M, CRISTAL, ROSE-L og LSTM.

Grafikk: ESA

- Det er også verdt å merke seg at forskningsinstitusjoner eller universiteter uten kommersiell interesse i prosjektene kan være med som samarbeidspartner, og kan få dekket alle sine kostnader i opp til 30 prosent av prosjektets totalkostnader, sier Skanke.

Dersom noen bedrifter ønsker et innledende møte med Norsk Romsenter for å idémyldre rundt et mulig prosjekt, er det bare å ta kontakt.

- Jeg anbefaler alle interesserte bedrifter å søke, for denne ordningen er lett å komme i gang med, og søkerne får rask tilbakemelding. Både Norsk Romsenter og ESA har troen på at her kan norske bedrifter og vi få til noe bra sammen, sier Skanke.

Kontakt

Petter Evju Skanke – Rådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 481 13 351