Testet gjenbrukbar europeisk miniromferge

Space Rider er den europeiske romorganisasjonen ESAs gjenbrukbare miniromferge. Den skal frakte ulike typer eksperimenter og andre nyttelaster opp i bane rundt jorda. 

Her kan Space Rider fungere som eksperimentplattform i opptil tre måneder, eller dokke med annen rominfrastruktur i bane.

Når jobben er ferdig, drar Space Rider tilbake til jorda, og lander på egen hånd med stor nøyaktighet. Slik skal Space Rider kunne finnes igjen både raskere og lettere.

Space Rider skal også gjenbrukes raskt. Etter hver jobb skal den romfergeformete landingsmodulen gjennom seks måneder med vedlikehold, før den utstyres med ny rakettmotor- og solcellepanelmodul, og skytes opp igjen.

Testet fallskjermer og landingsstyring

I juni 2025 ble fallskjerm- og landingssystemet til Space Rider testet på Sardinia i Italia.

Denne kampanjen hadde to hovedmål: Å teste det komplekse fallskjermsystemet som skal bremse Space Rider opp i jordas atmosfære.

Det andre hovedmålet var å teste den avanserte programvaren som styrer landingen, og gjør at landingsmodulen til Space Rider finner veien på egenhånd til landingsstedet.

Derfor ble en modell av landingssystemet sluppet fra et helikopter i 2,5 til 1 kilometers høyde over det italienske militærets testområde Salto di Quirra på Sardinina.

Dette området brukes for å teste blant annet suborbitale romfartøy og romferder.

Tre ulike fallskjermer

Når den romfergeformete landingsmodulen til Space Rider kommer tilbake fra rommet, vil den først ha en fart på opptil seks ganger lydens hastighet.

På grunn av ferden gjennom jordas ytre atmosfære, vil deler av romfartøyet ha blitt varmet opp til 1600 grader Celsius.

For å kunne bremse seg selv ned og lande trygt, har Space Rider en serie med fallskjermer som må skytes ut i riktig rekkefølge og fungere som planlagt.

Det første fallskjermen er en rund fallskjerm av liknende type som jagerfly bruker for å bremse seg selv med under landing. Denne fallskjermen skytes ut når Space Rider har kommet under lydens hastighet.

Deretter følger en annen mindre fallskjerm, som har som oppgave å dra ut den tredje fallskjermen. Dette er en rektangulær fallskjerm av liknende type som brukes til paragliding.

Paragliding-fallskjermen foldes ut i cirka fem kilometers høyde, slik at Space Rider kan glidefly til det planlagte landingsområdet.

Landet helt uten hjelp

Også programvaren, sensorene og annet som styrer den autonome landingen ble testet, ved hjelp av en annen modell.

Denne modellen inneholdt blant annet målingsinstrumenter, en beholder for fallskjermene, vinsjer til å styre paragliding-fallskjermen, og ballast slik at modellen veide det samme som den ferdige landingsmodulen til Space Rider.

Modellen ble sluppet fra helikopter over det samme testområdet på Sardinia, og landet selv uten noen form for hjelp fra bakken.

Testene viste at Space Rider klarer å lande mykt der den skal, med en nøyaktighet innenfor 150 meter. Dette er ny rekord for autonom landing med paragliding-fallskjerm.

Skytes opp ved hjelp av norsk teknologi

I den neste runden vil en fullskala modell av landingsmodulen til Space Rider, med samme aerodynamiske form, vekt og landingsunderstell som det ferdige romfartøyet kommer til å ha, bli utprøvd.

Deretter vil en siste runde med testlandinger undersøke hvordan Space Rider kan håndtere vanskelige forhold og likevel lande mykt med nyttelasten intakt.

Space Rider utvikles av romindustrigiganten Thales Alenia Space i Italia for ESA, med flere andre europeiske bedrifter som underleverandører.

Space Rider skal skytes opp med Vega-C, den europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster. Det vil skje fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.

Vega-C utgjør også støtterakettene til Ariane 6, som flere norske bedrifter leverer teknologi til. Les mer om det her.