Til hovedinnhold

Testet jamming og spoofing av navigasjonssignaler

Det gir økt sikkerhet og mer robuste navigasjonssystemer.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
6. februar 2024
Satellittnavigasjonssystemet Galileo brukes til mange formål, som transport, konstruksjon, styring av store datasystemer, landbruk, forskning og mer.
Satellittnavigasjonssystemet Galileo brukes til mange formål, som transport, konstruksjon, styring av store datasystemer, landbruk, forskning og mer.Illustrasjon: ESA

Jamming er forstyrrelse eller blokkering av signaler fra globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS). Spoofing er sending av falske signaler. Begge deler kan forårsake store unøyaktigheter og bortfall av navigajons- og tidsdata.

Signalene fra satellittnavigasjonssystemene brukes til alle former for transport, på land, til havs og i lufta. Men flere andre samfunnsviktige systemer avhenger av disse systemene, blant annet styring av strømnettet, store datasystemer, og flere typer konstruksjon.

Den hittil største norske testen for jamming av navigasjonssignaler ble utført på Andøya fra 19. til 23. september av Statens Vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Mer enn 100 deltakere, blant annet myndigheter og industri fra hele Europa, og Norsk Romsenter, var med på testen.

Store forskjeller i systemrespons

Alt fra organisasjoner som bilprodusenten Volvo, til Justervesenet, som har ansvar for Norges nasjonale normaler for målenheter, var med for å teste utstyr.

- Selv om alle som deltok på testen hadde sitt eget utgangspunkt og sin egen tilnærming til problemstillingen, hadde vi et overordnet felles mål om å teste hvordan GNSS-systemer håndterer jamming og spoofing, sier Knut Espen Solberg.

Han er prosjektleder innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter. På Andøya ble det også utforsket hva som kan gjøres for å styrke tåleevnen til GNSS-systemene.

Jammetesten på Andøya samlet mer enn 100 deltakere fra etater, industri og forskning.

Foto: Norsk Romsenter

Responsen til navigasjonssystemene ombord på fartøy, eller i en privatbil, er svært forskjellige fra for eksempel responsen til Justervesenets systemer. Ikke minst er både feilmarginen og konsekvensene svært forskjellige.

- Om navigasjonssystemene til et redningshelikopter viser feil kan det ha svært store følger, mens feil på kartsystemet i en privatbil medfører kanskje bare at sjåføren ikke finner frem. Men med fremtidens selvkjørende biler kan konsekvensene også her bli større sier Solberg.

Bør øke brukerkompetansen

Siden teknologien til deltakerne på testen var svært forskjellig, var også systemresponsen på jamming og spoofing veldig ulik.

- Fra Norsk Romsenters side var mangfoldet i det som ble testet svært interessant. Det er veldig positivt at det var så stor oppslutning rundt temaet og så mange som ville teste systemene sine, sier Solberg.

- Atmosfæren på testen var veldig uformell. Aktørene delte sine observasjoner og funn, og lærte av hverandre. Dette bidro til at alle fikk en dypere forståelse av konsekvensene, sier han videre.

Norsk Romsenter sitt måleoppsett under jammetesten på Andøya.

Foto: Norsk Romsenter

Hva kan gjøres for å motvirke effekten av jamming eller spoofing?

- Her er det aller viktigste at både bedrifter, organisasjoner, etater, og enkeltpersoner, er bevisste på problemstillingen, sier Solberg.

- Ofte kan systemene settes opp med innstillinger som gjør de mer robuste. Men dette må gjøres av brukeren selv, og krever kunnskap. Her er det mye å hente på økt brukerkompetanse, sier Solberg.

En samfunnsdugnad

Et annet viktig tiltak er ha prosedyrer som kan benyttes når vi mistenker at posisjonen til systemet er forstyrret.

Solberg anser at det er nødvendig med prosedyrer og respons ikke bare på individuelt, men også på samfunnsnivå. Dette vil bidra til at alle som er berørt av hendelser vet hvordan dette skal håndteres.

Jammetesten av posisjonssystemer foregikk på Andøya 24. til 26. september 2022.

Foto: Norsk Romsenter

- Dette er problemstillinger som ikke bare samfunnskritiske aktører, men også industrien og vi som privatpersoner må ha et forhold til. Å skape en felles bevissthet rundt problematikken er et viktig tiltak i seg selv, sier Solberg

- I likhet med for eksempel datasikkerhet og internettsvindel, er vi alle i samme båt når det gjelder forstyrrelser av GNSS-signaler. Felles arenaer som bidrar til bevisstgjøring og kunnskapsbygging er en viktig del av samfunnsdugnaden, sier Solberg.

Kontakt

Knut Espen Solberg – Prosjektleder, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 473 73 172