Tre nye miljøsatellitter på vei

Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt, har i dag satellitter som holder øye med verdens polaris, vegetasjon, luftkvalitet, hav og havnivå.  

Flere norske etater, forskningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter bruker de mange og varierte miljødataene fra Copernicus sine satellitter.

Norsk industri har levert teknologi til Copernicus-satellittene og norske forskningsinstitusjoner har vært med på å teste og validere dataene fra dem.

Nylig underskrev den europeiske romorganisasjonen ESA avtaler om tre nye Copernicus-satellitter.

Disse skal bygges av hovedleverandører i Frankrike, Italia og Spania, men industrien i alle ESAs medlemsland, inkludert Norge, kan være med og konkurrere om kontraktene som underleverandører.

Jordbrukssatellitten CHIME

Den nye satellitten Copernicus Hyperspectral Imaging Mission (CHIME) skal holde øye med avlinger og egenskapene til matjord for å gjøre landbruket mer bærekraftig og forvalting av biodiversitet lettere.

CHIME vil kunne se i flere ulike bølgelengder samtidig, fra synlig lys til kortbølget infrarødt lys. Det er romindustrigiganten Thales Alenia Space i Frankrike som skal lede utviklingen av CHIME.

Denne kontrakten mellom ESA og Thales Alenia Space er verdt 455 millioner euro, og ble underskrevet med den franske ministeren for økonomi og finans, Bruno Le Maire, til stede.

CHIME vil utfylle oppgavene til satellitten Sentinel-2 i Copernicus-programmet. Sentinel-2 holder øye med jordas vegetasjonsdekke, skogmasser, landbruk og annet planteliv, samt vassdrag, kystlinjer og mye annet.

Havsatellitten CIMR

Copernicus Imaging Microwave Radiometer (CIMR) skal måle temperaturen, saltholdigheten og isen på havets overflate. Også tykkelsen på og bevegelsene til havisen vil være synlige for CIMR.

CIMR vil se på flere ulike frekvenser samtidig i mikrobølge-delen av spekteret. Kanskje kan CIMR også måle tykkelsen på snøen i Norge og ellers i verden.

Thales Alenia Space i Italia skal lede utviklingen av CIMR. Denne kontrakten har en verdi på 495 millioner euro og ble signert med undersekretæren til ministerrådet i Italia, Riccardo Fraccaro, til stede ved seremonien.

I dag måler havsatellitten Sentinel-3 overflatetemperaturen, bølgehøyden, vindhastigheten, planktonveksten og mye mye mer i havet.

Temperaturmåleren LSTM

Copernicus Land Surface Temperature Monitoring (LSTM) skal måle temperaturen på overflaten på land. Det vil bli nyttig for blant annet å kartlegge hva som skjer med naturressurser og miljøet etter som klimaet endrer seg.

For eksempel kan LSTM bidra til at landbrukets behov for vann kan dekkes på en mer bærekraftig måte. Også fare for tørke og skogbrann vil kunne oppdages med den nye satellitten.

Det er Airbus i Spania som skal lede utviklingen av LSTM. Kontrakten er verdt 380 millioner euro og ble underskrevet med den spanske ministeren for vitenskap og innovasjon, Pedro Duque, til stede.

Dette blir også første gang Spania leder utviklingen av en satellitt i Copernicus-programmet.

Til nå er det forskningssatellitten SMOS som har målt temperaturen og fuktigheten i jordsmonnet på land. SMOS måler også saltholdigheten i havet og også sirkulasjonen.

For å støtte industrien

- Vi er svært glade over å kunne signere disse kontraktene med industrien i Europa, sa Josef Aschbacher, direktøren for jordobservasjonsprogrammene ved ESA.

- Ikke bare fordi hver av disse satellittene vil kunne svare på reelle miljømessige utfordringer og videreføre Copernicus-programmet, men også fordi vi må være med på å holde partnerne våre i industrien i gang under pandemien, som har gjort mye skade både på økonomien og antall arbeidsplasser.

- På tross av forholdene rundt pandemien er det viktig at ESA fortsetter å utvikle ny teknologi for rommet, og fortsetter å utforme, bygge og skyte opp satellitter som gir ny kunnskap som er til gode for hele menneskeheten, sa Aschbacher til slutt.

Satellitter for CO2, og is og snø

Copernicus-programmet skal også utvikle en egen satellitt for måling av karbondioksid (Copernicus Carbon Dioxide Monitoring) og en satellitt for måling av tykkelsen og utbredelsen av verdens is og snømasser (Copernicus Polar Ice and Snow Topography Altimeter).

I dag er det satellittene Sentinel-5P og CryoSat som måler henholdsvis jordas luftforurensing og tykkelsen på verdens ismasser.

Dataene fra Copernicus kan brukes til nye produkter og tjenester, og både ESA og Norsk Romsenter støtter slik innovasjon. 

Disse dataene er også fritt tilgjengelige for alle.