Undersøkte solvinden ved Mars sin måne Phobos

Jordas måne og Mars sine to måner Phobos og Deimos vil kunne fortelle oss hvordan månene i solsystemet ble til og hvordan måner generelt dannes.

Både Phobos og jordas måne er himmellegemer av stein som går i bane rundt planeter med fast overflate, og begge mangler atmosfære og magnetfelt.

Jordas måne reflekterer solvinden, strømmen av elektrisk ladde partikler som sola hele tiden sender ut, og som påvirker alle planetene i solsystemet.

Reflekterer Phobos også solvinden? Den europeiske romsonden Mars Express, som har gjort flere store oppdagelser om vår røde naboplanet, har undersøkt Phobos.

Reflekterer solvinden bare nå og da?

Mars Express har gått nær Phobos mer enn ett dusin ganger, og kun målt at den lille månen reflekterer solvinden en gang tidligere. Det skjedde i 2008.

Men nå har forskere ved den europeiske romorganisasjonen ESA oppdaget at Phobos reflekterte solvinden også i målinger fra Mars Express i januar 2016.

- Siden det er åtte år siden sist gang, ble vi veldig spente da vi så partiklene fra solvinden reflektert fra Phobos, sier Yoshifumi Futaana ved Institut for Rymdfysik i Sverige til ESA.

- Vi vet at Phobos interagerer med partiklene i solvinden, men hvorfor gir det ikke utslag på målingene til Mars Express hele tiden? Hva er det med Phobos som gjør den så forskjellige fra jordas måne, legger Futaana til.

Siden Phobos reflekterer solvinden så lite sammenliknet med jordas måne, betyr det at overflatene til de to månene er svært ulike? Hva kan det si om hvordan Phobos ble til?

Påvirker romsonden solvinden selv?

Under Mars Express sin forbiflygning av Phobos i 2008 snudde romsonden solcellepanelene og endret banen litt for å kunne peke instrumentene sine mot den lille månen.

Gjorde det at Mars Express selv reflekterte solvinden? Kan det ha påvirket atferden til solvindpartiklene rundt Mars Express også i 2016?

Derfor utførte Mars Express den samme manøvren i 2017, med solvinden tilstede, men uten å være nær Phobos.

- Disse simulerte forbiflygningene gjorde at vi kunne undersøke hvordan Mars Express selv påvirker partiklene fra solvinden rundt seg, sier Mats Holmström ved Institut for Rymdfysik og hovedforsker på instrumentet ombord på Mars Express som utførte disse målingene.

De simulerte forbiflygningene viste at Mars Express verken produserer eller reflekterer partiklene som ble målt ved Phobos i 2008 og 2016.

- Dermed antar vi at solvindpartiklene som Mars Express har målt er reflektert fra overflaten til Phobos, selv om vi ikke helt kan utelukke ukjente kilder, sier Futaana.

Skal ta prøve av Phobos

Rundt 2025 skal den japanske romorganisasjonen JAXA sende en romsonde til Mars sine måner, i samarbeid med ESA.

Denne ferden, kalt Martian Moons eXploration (MMX), skal undersøke både Phobos og Deimos, og sende en rover til Phobos for å ta prøver tilbake til jorda.

Et av hovedspørsmålene som MMX skal gi svar på, er om de to månene er asteroider som ble fanget inn av Mars sitt tyngdefelt, eller om de er restene etter en kollisjon med et annet himmellegeme, som det jordas måne er.

Den europeiske roveren Rosalind skytes opp til Mars i 2022 for å lete etter spor av vann og liv. Senere skal en annen europeisk rover være med på å hente prøver fra vår røde naboplanet tilbake til jorda.

Kunnskap om hvordan solvinden påvirker himmellegemene er viktig, fordi solvinden vil også påvirke bemannete romfartøy og astronauter.