Til hovedinnhold

Vann fra Atlanterhavet får havis til å vokse saktere

Det viser ny bruk av satellittdata. Slike data kan også forbedre isvarslingen.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
12. mars 2024
CryoSat måler tykkelsen og utbredelsen av verdens ismasser på land og til havs.
CryoSat måler tykkelsen og utbredelsen av verdens ismasser på land og til havs.Illustrasjon: ESA

- I løpet av de siste tiårene har vi observert en tendens til at jo mindre havis der er i Arktis på høsten, jo raskere vokser havisen i løpet av vinteren, sier Robert Ricker, forsker ved Alfred Wegner-instituttets Helmholtz Senter for polar og marin forskning i Tyskland.

Det er fordi tynn havis vokser raskere enn tykk havis. Derfor har forskerne til nå antatt at havisen kan øke på vinteren etter somre med mye smelting.

- Men nå har vi funnet at i Barentshavet og Karahavet blir denne effekten redusert av varmt vann og temperaturer fra sør som begrenser havisens vekst i løpet av vinteren, sier Ricker.

Det betyr også at havisen er mest sårbar etter varme somre og på vintre med sterke stormer.

Kalles for atlantifisering

Forskerne kaller den nyoppdagete prosessen for atlantifisering, fordi det er vann fra Atlanterhavet som varmer opp polhavet og dermed får kanten av havisen til å trekke seg nordover.

Ricker og kollegene hans brukte satellittdata fra den europeiske romorganisasjonen ESAs program Klimaendringsinitiativet. De beregnet endringene i volumet av havis i Arktis fra 2002 til 2019.

Forskerne regnet også ut hvor mye havisen vokste hver måned på grunn av frysing. De brukte matematiske modeller og simuleringer til å finne ut hvorfor endringene skjedde.

Data fra to forskningssatellitter

Ricker og kollegene hans brukte data over havisens tykkelse fra ESAs forskningssatellitt CryoSat. Den har målt tykkelsen og utbredelsen av verdens ismasser på hav og på land siden 2010. 

Forskerne brukte også data fra ESAs forskningssatellitt SMOS, som forsker på vannets syklus. SMOS måler hovedsaklig fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet. Disse dataene brukes til å forske på blant annet tørke, skogbrann, utbrudd av skadelige insekter, sirkulasjonen i havet, men også isen i polområdene.

Tykkelsen av havis i april 2021 (til venstre) sammenliknet med gjennomsnittet av havis fra 2011 til 2020. Grafikk: ESA

Tykkelsen av havis i april 2021 (til venstre) sammenliknet med gjennomsnittet av havis fra 2011 til 2020. Grafikk: ESA

Grafikk: ESA

SMOS kan til og med brukes til å undersøke romværet, som gjerne er spesielt dårlig i nord.

De nye dataene viser at volumet av havis på vinteren 2020-2021 var det laveste siden målingene begynte i 2010.

- Drivkraften for det lave volumet med havis sist vinter er regionen nord for Grønland og øyene i det Canadiske Arktis, hvor havisen vanligvis er tykkest. På vinteren 2020-2021 var det nesten ikke noe havis igjen her, mens andre steder i Arktis var havisen over eller under gjennomsnittet, sier Stefan Hendricks ved Alfred Wegner-instituttet til ESA.

Korte og mellomlange havisvarsler

De nye forskningsresultatene er viktige for å forstå hva som skjer med havisen i Arktis over tid. De kan også brukes til å forbedre varslingen om havis.

Havisvarsler er viktige for blant annet skipsfart, fiske, handel og samfunnene i Arktis.

Det europeiske senteret for mellomlange værvarslinger (ECMWF) har brukt de nye dataene over havis til å forbedre isvarslene.

- Resultatene våre viser at de nye dataproduktene av havis kan forbedre både korttids- og mellomlange varsler for havis, sier Beena Balan Sarojini ved ECMWF til ESA.