Til hovedinnhold

Vil bruke rommet til humanitær hjelp i Ukraina

EU skal utvikle en teknologidemonstrasjon for humanitært arbeid sammen med hjelpeorganisasjoner.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
6. februar 2024
Krisehjelp fra rommet
Krisehjelp fra rommetFoto: ESA

EUSpace4Ukraine er et initiativ som ledes av EUs kontor for romprogram, EUSPA. Prosjektet skal utvikle en teknologidemonstrasjon som skal assistere organisasjoner som gir humanitær hjelp til Ukraina.

Både hjelpeorganisasjoner, romindustrien og innovatører inviteres til å bli med på en workshop for å diskutere hva en slik teknologidemonstrasjon kan gjøre for hjelpearbeid og hva slags innovasjon som trengs for dette.

Workshopen finner sted online fra klokken 10 til 12 norsk tid torsdag 2. februar.

Du melder deg på workshopen for EUSpace4Ukraine her.

Internasjonale avtaler gir hjelp fra rommet

Satellitter gir i dag hjelp ved katastrofer, både gjennom EUs Copernicus krisehåndteringstjeneste (CEMS) og Den internasjonale avtalen for katastrofehjelp fra rommet.

Disse avtalene sørger for at alle land som trenger det får rask og gratis satellittdata under katastrofer. Avtalene blir aktivert flere ganger i året og brukes ved for eksempel flom, skogbrann eller jordskjelv.

Skogbrann på vulkanen Vesuv i Italia, sett av Sentinel-2B den 12. juli 2017.

Foto: ESA/Copernicus

Data fra både navigasjons- og jordobservasjonssatellitter brukes, og i alle stadiene til katastrofehjelp.

Det omfatter både forberedelser og tidlig varsling, til hurtig kartlegging av området under hjelpearbeidet, og analyse av innsatsen etterpå.

Slik brukes satellittene til hjelpearbeid

Data fra jordobservasjon brukes blant annet for å forhindre katastrofer, til å vurdere risiko og lage matematiske modeller for dette, og til gjenoppbygging etterpå.

Til tidlig varsling brukes jordobservasjon og for eksempel varsel om skogbrann, eller forskyvning av jordskorpen som kan signalisere at jordskjelv, vulkanutbrudd eller andre geologiske farer holder på å skje.

Satellittbilde av skog og trær som har blåst ned (i midten av bildet) i Nordre Land etter stormen 19. november 2021.

Foto: GeoEye1

Når katastrofen er et faktum, brukes både navigasjonsdata og jordobservasjonsdata til blant annet å kartlegge området raskt slik at hjelpearbeidet på bakken kan planlegges og koordineres, og gi oversikt for søk, redning og evakuering.

Etterpå brukes satellittdata til for eksempel å vurdere omfanget av skaden, analysere innsatsen som ble gjort, gjenoppbygge området og til å undersøke hvor mange mennesker som har blitt hjemløse eller måtte flykte fra stedet.

Norges aktivering av krisehjelpen

Norge har brukt Copernicus Krisehåndteringstjeneste (CEMS) som gir hjelp fra rommet gjennom EUs program for jordobservasjon, Copernicus.

Forrige gang det skjedde var etter stormen i november 2021. Les mer om det her.

Norge aktiverte avtalen også i 2014, 2017, 2018 og 2020.