ARTES støttebrev

En "Authorisation of funding" (på norsk: støttebrev) innebærer at Norsk Romsenter godkjenner overfor ESA at bedriften kan få en på forhånd kjent finansiell støtte til arbeidet sitt dersom den tekniske evalueringen i ESA tilsier at budet eller prosjektforslaget er godt nok. 

Et støttebrev innebærer derfor ikke automatisk at bedriften innvilges kontrakten, kun at midler til finansiering kan benyttes fra det Norge til enhver tid har tilgjengelig av økonomiske midler i ESAs frivillige program. 

Støttebrevet garanterer heller ikke at bedriften får det angitte beløp, da forhandlingene med ESA (som er kontraktsmotparten) kan medføre at rammen reduseres og dermed også det reelle støttebeløpet, uavhengig om prosjektet er hel- eller delfinansiert.

Når det blir klart at en norsk bedrift, eller et konsortium av bedrifter, ønsker å søke midler/støtte til et konkret prosjekt eller bud må det vurderes hvorvidt NRS i det hele tatt kan eller vil støtte dette. Hvor lang tid vi har til rådighet for en slik vurdering avhenger av hvor tidlig vi gjøres oppmerksom på norsk interesse, om dette gjelder bud på utlysninger i ARTES Advanced Technology eller ARTES Business Applications.

Generelt er det fordelaktig at bedriftene er raskt ute med å indikere at de trenger støtte. ESA aksepterer overhode ikke noe mottak av bud på prosjektutlysninger innen ARTES Advanced Technology eller ARTES Business Applications uten at en ”Authorisation of funding” foreligger ved budfristen. 

Tilbudet vil da forkastes av ESA og vil ikke bli vurdert i det hele tatt! Manglende støttebrev fra delegasjonen (for eksempel Norsk Romsenter) er ikke grunn god nok for å få utsatt budfristen.

I noen tilfeller vil ikke NRS kunne innvilge støtte, og da er det fordelaktig at bedriften tidlig har vært i dialog med NRS før mye tid og ressurser har blitt benyttet i et tilbud. Det kan skyldes at vi ikke har midler tilgjengelig på det aktuelle ARTES-området eller at vi ikke kan prioritere støtte til prosjektet av ulike årsaker. 

Kanskje trenger vi flere runder med utveksling av informasjon fordi mye av informasjonen ikke er tilstrekkelig fra starten av. Prosessen vil kunne ta alt fra en til flere uker, og vi kan ikke gi noen garantier for utfallet av en slik prosess før beslutning om støtte formelt er fattet internt.

Har man hatt en tidlig dialog med NRS og fått aksept for å kunne arbeide videre med budet eller prosjektforslaget så holder det at vi tilføres en siste beskrivelse av prosjektet, for eksempel et utdrag av det man skal levere til ESA, senest 2 uker før fristen for budet går ut. 

Dersom vi ikke mottar informasjon tidsnok så kan det hende at vi ikke rekker å få behandlet saken før fristen går ut.

Norsk romsenter må derfor så tidlig som mulig tilføres tilstrekkelig informasjon for å kunne vurdere.

• bedriften(e) som inngår, det kan være relatert til kompetanse, størrelse osv.
• aktivitetene som ønskes gjennomført av den/de norske deltagerne, og kostnadsmessig andel av prosjektets ramme dersom man er med i et bud/forslag sammen med andre,
• teknologien eller produktet som skal utvikles i prosjektet,
• forventet resultat/effekt av deltagelsen for bedriften(e) selv eller for andre, for eksempel ringvirkning/fremtidig salg, kompetanseheving/risikoreduksjon, verdien/nytten for brukere av en tjeneste, osv.
• risikoelementer, for eksempel konkurrenter, bruk av disruptive løsninger, avhengighet av andre, timeplan osv.

I vår vurdering av risiko forsøker vi å avdekke hvor det kan finnes en eventuell forhøyet risiko for ikke å lykkes med (eller å kunne gjennomføre) prosjektet/aktiviteten. Også kost/nytte vil vurderes her da vi på generelt grunnlag må se til at en aktivitet også kan gi en god "ringvirkning" og dermed bidra positivt for norsk romrelatert omsetning.

Informasjon om disse elementene kan tilføres NRS gjennom møter eller utveksling av informasjon på annet vis (epost eller vanlig post).

Det kan være at en bedrift ønsker å by på et prosjekt eller på annen måte samarbeide med andre i et konsortium, enten i en ledende posisjon (prime) eller som en deltager/leverandør. Norge vil normalt bare kunne dekke det som inngår av kostnader relatert til norske aktiviteter, selv om det finnes noen unntak.

De ulike programområdene i ESA har ulike regelverk når det gjelder andel av kostnader som støttes. Dersom man byr på en aktivitet definert av ESA så er støtten som oftest 100% av kostnaden (innenfor en øvre kostnadsramme definert av ESA for utlysningen). 

Dersom man har et eget forslag til et prosjekt så vil man kun få del-finansiering av kostnadene som inngår (normalt 50-80%, for FoU-institusjoner inntil 100% i noen tilfeller). Man må da definere alle detaljer om kostnadene selv, men i evalueringen av prosjektets innhold, varighet, leveranseomfang, teknisk modenhet når man starter og når man avslutter osv. så vil ESA være den som til slutt vurderer kost/nytten og sammenligner kostnadsnivået med lignende teknologier/produkter/tjenester som det er naturlig å sammenligne med. 

Ta kontakt for nærmere informasjon om støtte til ulike ARTES-støttede aktiviteter. 

Vi kan gi mer konkret informasjon og råd til deg når vi vet mer om din bedrift og aktivitetsområde.