Dette er Galileo

Galileo er et selvstendig europeisk satellittnavigasjonssystem som fungerer sammen med det amerikanske GPS. Dette gir bedre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidssignaler over hele verden, spesielt i områder med terrengskygge og signalrefleksjoner. Nøyaktigheten ved bruk av kun GPS er på 5–10 meter, mens Galileo og GPS sammen gir en nøyaktighet på 1-3 meter.

Galileo er, i motsetning til GPS, et system under sivil kontroll og bygget etter sivile brukerkrav. Systemet er banebrytende fordi EU for første gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur. Galileo er et av EUs største felles industriprosjekter noensinne.

I starten av 2021 er det skutt opp til sammen 26 Galileo-satellitter. Galileo-satellittene er fordelt på tre baneplan i mellombane (MEO – medium earth orbit) 23 222 km over jordoverflaten. Oppdatert statusinformasjon om Galileo-konstellasjonen finnes på nettsiden til European GNSS Service Centre.     

I tillegg til satellittene består Galileo av et nett av bakkestasjoner. Systemet har bakkestasjoner i EU-land og i Norge. Norge er den nest største aktøren på dette området, med stasjoner på Svalbard, den norske Troll-basen i Antarktis og på Jan Mayen.

Europa har med Galileo blitt uavhengig av andre nasjoners systemer innen et område som er definert som kritisk infrastruktur. Markedet for produkter og tjenester basert på satellittnavigasjon antas å ha en årlig vekst på ca. 10 prosent, og Galileo skal gi Europa en større andel av dette markedet.

Galileo har sammen med GPS gitt flere synlige satellitter og større nøyaktighet/tilgjengelighet i områder som tidligere var utsatt for skjerming av signalene fra terreng eller konstruksjoner.

Flere frekvenser til bruk for posisjonsbestemmelse vil gi redusert bidrag fra den største feilkilden som er signalforsinkelse gjennom ionosfæren. I nordområdene er ionosfæreforsinkelsen mer variabel og større blant annet fordi satellitter går lavere over horisonten og signalet har en lengre vei å gå. Brukere i nordområdene vil ha særlig nytte av denne utviklingen.

Galileo er også viktig for romindustrien. Norske bedrifter har fått store kontrakter i utbyggingsfasen av systemet.

Galileo og det amerikanske GPS vil fungere som selvstendige systemer. Men for brukerne av satellittnavigasjon vil de to systemene til sammen innebære en betydelig bedret ytelse enn hva man oppnår med Galileo eller GPS alene, særlig i områder med høye fjell, dype daler og tett bebyggelse. 

Alle vil få forbedret ytelse på sine navigasjonsmottakere, så lenge de er laget for å motta de åpne signalene fra både GPS og Galileo.

Utvikling og utbygging av Galileo og EGNOS har i perioden 2008–2013 hatt et programbudsjett på 3,4 milliarder euro. Norges andel er basert på vårt BNP (brutto nasjonalprodukt) sett i forhold til de andre medlemslandenes BNP og justeres årlig.  De siste årene har denne faktoren vært på vel 2,5 prosent. For perioden 2008–2013 var bidraget fra Norge i underkant av 600 millioner kroner.

For perioden 2014–2020 var programbudsjettet på ca. 7 milliarder euro. Dette inkluderer fullføring av utbyggingen, samt drift av Galileo, oppgradering av EGNOS i tillegg til forskning og utvikling for neste generasjons systemer. Norges andel vil utgjøre rundt 200 millioner kroner per år avhengig av vår BNP-andel og valutakurs.

For perioden 2021-2027 har EU vedtatt å bruke 14,8 milliarder euro på sitt romprogram. 

Pålitelig navigasjon er en forutsetning for sikker og effektiv virksomhet i nordområdene, både kommersielt og for ivaretakelse av et sårbart miljø. Satellittnavigasjon er eneste teknologi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og presis tid som er tilpasset de klimatiske forholdende i nord med mørketid, raske endringer i vær- og isforhold samt store og øde havområder.

Systemer for satellittnavigasjon er en kritisk infrastruktur som igjen er en avgjørende faktor innen viktige områder som olje og gass, transport, energiforsyningen, kommunikasjonsnett og ved finansielle transaksjoner. Det finnes ingen alternativer som kan levere tilsvarende global ytelse på tvers av sektorer.

EGNOS og Galileo bringer robusthet og større tilgjengelighet til en kritisk infrastruktur som er allestedsnærværende og som vi har gjort oss avhengige av. Siden vi har gjort oss avhengige av slike systemer er det viktig at vi får mest mulig innsikt og mulighet for påvirkning av utviklingen. EGNOS og Galileo er det eneste satellittnavigasjonsprogrammet som gir Norge en mulighet for å sitte på innsiden.

Siden Norge ligger i utkanten av EU-landenes sentrale interesseområde, har det vist seg at en aktiv norsk deltakelse og påvirkning er viktig for å sikre like god ytelse fra EGNOS og Galileo i våre områder som i resten av Europa. Systemene vil stadig bli videreutviklet, og derfor er norsk deltakelse og innflytelse nødvendig for å sikre våre interesser og innflytelse over den kritiske infrastrukturen som vi har stor nytte av. EGNOS og Galileo bakkestasjoner på norsk territorium gir også tilstedeværelse i våre utkantområder.

Når Europa gjør et så betydelig løft i etablering av et moderne satellittnavigasjonssystem er det også avgjørende for industrien at Norge er fullverdig med. Dette sikrer at norske bedrifter kan konkurrere om kontrakter på lik linje med sine konkurrenter i EU-landene, og bidra til vekst i norsk industri.