Romtrafikkovervåking er viktig for å forstå situasjonen i rommet for å beskytte både rominfrastruktur og tjenester knyttet til bruk av satellittene. Derfor er romtrafikkovervåking, som en del av romovervåking, en grunnleggende nasjonal funksjon.
Romtrafikkovervåking omfatter hovedsaklig tre aktiviteter.
En av disse er å unngå at det skjer kollisjoner i rommet mellom satellitter som er i bruk og romsøppel, det vil si restene av satellitter og andre typer romfartøy som ikke lenger er i bruk.
Jorda er omgitt av en mengde romsøppelobjekter og aktive satellitter, som hele tiden spores fra jorda. Når det er fare for kollisjoner og satellittene kan manøvreres, vurderer satellittoperatørene risikoen og avgjør om satellitten må styre unna.
Romtrafikkovervåking omfatter også å følge med på og beregne tilbakevending til jorda av utrangerte satellitter eller andre romfartøy.
Det skjer når satellitter holder på å falle ned i jordas atmosfære, og deler av dem kan komme til å overleve ferden gjennom atmosfæren og nå bakken.
Det er alltid vanskelig å beregne ferden gjennom atmosfæren nøyaktig. Beregningene vil derfor alltid ha et estimert usikkerhetsintervall for nedfallstidspunktet. Denne usikkerheten blir mindre jo nærmere tiden for nedfall.
En sky av romsøppel
Den siste typen aktiviteter som romtrafikkovervåking omfatter er fragmenteringshendelser.
Det skjer når objekter i bane treffer hverandre, eller hvis det er en feil med en satellitt, for eksempel drivstoffsystemet, som fører til eksplosjon hvor det dannes fragmenter. Dette kan også skje med hensikt hvis et land skyter i stykker en av sine gamle satellitter.
Mer enn 5000 objekter er skutt opp i rommet av mennesker. Forskerne regner med at det finnes ca 29 000 objekter over 10 cm vi kan kalle romsøppel, omlag 670 000 objekter større enn 1 cm og flere enn 170 millioner større enn 1 mm. Hver og en av disse kan skade en operasjonell satellitt.
Illustrasjon: ESA
Ved slike hendelser oppstår en sky av fragmenter av ulike størrelser som sprer seg i ulike retninger. Hvert av disse fragmentene kan igjen treffe andre objekter i bane, og slik skape enda mer romsøppel og nye skyer av fragmenter.
Faktisk begynner det å bli så mye romsøppel i bane rundt jorda, at romorganisasjonene er bekymret for at enda mer romsøppel og kollisjoner mellom objekter, skal føre til en slik selvforsterkende effekt.
Norsk Romsenters ansvar for romtrafikkovervåking
Norsk Romsenter har nylig fått et nasjonalt ansvar for sivil romtrafikkovervåking i Norge. Det ble gitt av Nærings- og fiskeridepartementet, i første omgang for tre år, fra 1. januar 2024.
Derfor har Norsk Romsenter opprettet en egen sivil enhet for romtrafikkovervåking.
Denne enheten skal holde oversikt over romtrafikken, vite hva det er som foregår i bane, og hva som kan skje der. Dette arbeidet baserer seg på oversikter og varsler fra flere organisasjoner, både i Europa og USA. I Europa er dette knyttet til den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs Space Surveillance and Tracking-tjenester (EU-SST).
I tillegg til den operative romtrafikkovervåkingen skal enheten også koordinere nasjonal hendelseshåndtering gjennom en beredskapsgruppe.
Enheten tolker, sammenstiller og videreformidler varsler om slike hendelser nasjonalt, og videreformidler dem til andre etater og myndigheter. Det gjøres for eksempel om romsøppel som holder på å vende tilbake til jorda kan komme til å treffe Norge.
Da varsles ulike aktører, som for eksempel Luftfartstilsynet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og Utenriksdepartementet.
Dette gjør romtrafikkovervåkningsenheten ved Norsk Romsenter
For å løse og implementere oppgavene er fem til seks personer fra ulike fagmiljøer hos Norsk Romsenter involvert i romtrafikkovervåkingsenheten. Ikke alle i enheten jobber med romtrafikkovervåking hele tiden, men har også andre oppgaver i tillegg.
Enheten skal også vurdere om Norge trenger å etablere sensorer nasjonalt for å kunne holde øye med romtrafikken mer effektivt.
Norge har flere nasjonale satellitter i bane og andre som er under planlegging. Les mer om dem her. Styringen av disse satellittene utføres av Statsat på Skøyen i Oslo.
Romtrafikkovervåkningsenheten ved Norsk Romsenter holder til i samme bygning, og har tett dialog med Statsat om trafikken i rommet rundt de norske nasjonale satellittene.
Norge kommer også til å skyte opp satellitter
Etter hvert som det skytes opp flere og flere satellitter, både store og små, i konstellasjoner av ulike størrelser, blir det trangere og trangere i banene rundt jorda.
Dermed blir det også flere og flere hendelser, der satellitter og andre romfartøy må styre unna romsøppel eller hverandre for å unngå kollisjon.
Siden Norge skal begynne å skyte opp småsatellitter fra den nye oppskytingsbasen på Andøya, er det naturlig at Norge tar et større ansvar som romaktør ved å bidra til å holde oversikt over trafikken i rommet.