Satellittnavigasjon og bruk

Satellittnavigasjon blir brukt på stadig flere områder, og det finnes et enormt marked for produkter og tjenester. Satellittbasert posisjonsbestemmelse relatert til veisektoren og stedsbaserte tjenester forventes å ha den største veksten fremover. 

Mer informasjon om markedsutviklingen finnes i markedsrapportene fra EU-byrået EUSPA (European Union Agency for the Space Programme).

Bilnavigasjon, førerstøttesystemer, flåtestyring (styring og overvåking av mobile enheter) og sporing av alt fra verditransport, farlig gods og kollektivtrafikk til fugler, dyr og mennesker skyter fart. 

Siden 2018 har alle nye biler i EU (samt Norge, Sveits og Island) blitt utstyrt med satellittnavigasjonsmottakere og eCall-systemet. Med eCall kan nødetatene varsles automatisk ved en ulykke, og varselet inkluderer opplysninger om kjøretøyets nøyaktige posisjon.

Satellittnavigasjon benyttes videre for å stedfeste objekter til bruk i geografiske informasjonssystemer. Bygging, drift og vedlikehold av vei baserer seg på maskinstyring ved hjelp av navigasjonssatellitter. 

Navigasjon og posisjonsbestemmelse for maritim og offshore-virksomhet er i dag utelukkende basert på satellittnavigasjon. Olje- og gassindustrien begynte tidlig å bruke satellittnavigasjon i Nordsjøen. 

Ved å bruke korreksjoner fra (et nettverk av) referansestasjoner (med kjente posisjoner) blir posisjonsbestemmelsen enda mer nøyaktig. Norge tok tidlig i bruk slike metoder for høynøyaktighets posisjonsbestemmelse.

Geologiske undersøkelser, seismikk for kartlegging og overvåking av havbunnen og ressurser som ligger under havbunnen er basert på navigasjonssatellitter. 

I tillegg brukes satellittnavigasjon i offshore-operasjoner som brønnboring, oppankring av store flytende plattformer, dykkeoperasjoner og når forsyningsskip og tankskip skal legge til eller operere nær oljeinstallasjonene.

Effektiv utnyttelse av luftromskapasitet og innflygingsprosedyrer til de store norske lufthavnene baserer seg mer og mer på bruk av satellittnavigasjon. 

Det europeiske støttesystemet EGNOS muliggjør instrumentbasert innflyging på flyplasser uten bakkebasert navigasjonsinfrastruktur.

Satellittbaserte navigasjons-, posisjons- og tidstjenester har et bredt nedslagsfelt, og satellittnavigasjonsmottakere i kvadratmillimeterstørrelse benyttes i stadig nye typer brukerutstyr (mobiltelefon, kamera, klokke, løpesko, trygghetsalarm, hundehalsbånd med mer). 

Finansielle transaksjoner, kraftnett og telenett benytter globale satellittnavigasjonssystemer for nøyaktig tid.

I fremtiden forventes Norges bruk av infrastruktur i rommet å fortsette å øke, både i omfang og viktighet.