ExoMars
Før mennesker kan sette foten på Mars, må vi vite så mye som mulig om den røde planeten. Har det noen gang eksistert liv der, og hvis så, under hvilken form? Hva er farene for kommende oppdagere? Hvor lett er det å bo og arbeide på Mars?
I 2021 landet NASA sin Perseverance rover på Mars i Jezerokrateret med en norsk georadar ombord. Georadaren RIMFAX bruker radiosignaler til å se flere meter ned i bakken under Perseverance. Ved å se hvordan geologien er under overflaten får forskerne ny kunnskap om hvordan lagene av sand og grus er avsatt og om det finnes vann (is). RIMFAX opereres i dag fra Norge, fra et kontrollsenter på Kjeller som ligger hos UiO under Senter for romsensorer og -systemer – CENSSS.
ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar.
Illustrasjon: ESA
ESA jobber også med en Mars rover, Rosalind Franklin. Den skal etter planen lande i 2030, og norske forskere er med i gruppen som får analysere dataene den samler. Rosalind Franklin-roveren vil kunne bore opp til to meter ned i bakken, ta og analysere steinprøver, søke etter vann og studere det lokale været. Hovedmålet vil være å lete etter tegn til liv, enten det som har vært, eller det som er.
Et annet område der norske forskere er helt i front er arbeidet med «Mars-analoger», det vil si bergarter og/eller miljøer man finner på jorda som ligner på de man forventer å finne på Mars. Å studere disse er viktig både i tolkningen av hvilke prosesser som har laget bergartene man finner på Mars og i planleggingen av hvor lett eller vanskelig det vil være å kjøre i Mars-landskapet eller å borre i overflaten for roveren. UiO har her nylig ledet et europeisk forskningsprosjekt kalt PTAL, Planetary Terrestrial Analogues Library og laget et bibliotek med oversikt over egenskapene til en rekke slike Mars-analoge bergarter.
Fra Svalbard til Mars
Siden 2003 har AMASE, Arctic Mars Analog Svalbard Expedition, prøvd ut utstyr, teknologi og forskningsmetoder som skal til Mars. Forskere fra både NASA og ESA er med på ekspedisjonene, som foregår i et av de miljøene på jorda som er aller mest likt vår røde naboplanet.
AMASE har blant annet testet et røntgenapparat og en kjemisensor for organiske molekyler til NASAs rover Curiosity, som ruller på Mars nå.
Forskere ved FFI har utviklet en bakkeradar som kan "se" ned i bakken. Instrumentet kalles WISDOM og er plukket ut som et av instrumentene som skal bli en del av roveren på ExoMars.
AMASE tester Wisdom, en radar utviklet av FFI og som kan se ned i geologiske lag.
Foto: AMASE / Kjell Ove Storvik
Svalbards barske klima og mektige natur gir også helt unike opplevelser for de rundt 30 forskerne som er med på AMASE hvert år. Det legger grunnlaget for teambygging og samarbeid på tvers av faglige disipliner og landegrenser, noe som er en stor fordel innen moderne romforskning.
Primus motor for AMASE er den norske forskeren Hans Amundsen. Etter 10 års drift stiller AMASE i særklasse i utprøving av vitenskap og teknologi for Mars-ferder. Det er også et av de få prosjektene der forskere og ingeniører fra ESA og NASA sveises sammen i tverrfaglige team.
Merkurs hemmeligheter
En av ESAs viktigste ferder i årene som kommer er BepiColombo. Den skal forsøke å studere og forstå Merkur; hva den består av, dens geofysikk, atmosfære og historie. Merkur er den minst utforskede planeten i vårt indre solsystem.
ESA samarbeider med Japan om dette prosjektet som stiller store krav til fartøy og instrumenter, ikke minst fordi ferden går så nær sola. Prosjektet består av to sonder som begge skal gå i bane rundt planeten og gjøre forskjellige observasjoner som skal være fremme ved Merkur i 2022.
Den europeiske Merkur-sonden Bepi-Colombo.
Illustrasjon: ESA
BepiColombos parabolantennesystem, som skal sende data tilbake til Jorden, er konstruert og levert av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). Antennesystemet er utviklet spesielt for å tåle de ekstremt høye temperaturene ved Merkur.
Den norske bedriften IDEAS har levert sin spesialiserte gamma-detektorer til mange forskningsfartøyer i rommet. De skal også levere teknologi til BepiColombo.
Cassini
Et av historiens dristigste romprosjekter var romsonden Huygens som i 2005 utførte en vellykket landing på Saturns mystiske måne Titan og sendte de første bilder fra overflaten. Huygens var montert på modersonden Cassini som fremdeles kretser rundt Saturn og sender tilbake spektakulære bilder.
KDA leverte programvare og alt testutstyret som ble brukt under utviklingen av Huygens. Forsvarets forskningsinstitutt har bygget et av instrumentene på Cassini med kretskort fra KDA.