Den beste oversikten over verdens vær får vi fra rommet. De tidligste satellittene ble raskt satt til bruk i meteorologien for å bedre værvarslingen.
Den første satellitten som ble dedikert til meteorologi ble skutt opp 1. april 1960. Fra sin polarbane tok TIROS-1 bilder av store værmønster. Å kunne se skydekker på en global skala gjorde at nøyaktigheten på værvarslingen ble bedre både på kort og lang sikt.
Norske forskere har opp gjennom årene lagt langt fremme i utviklingen av værmodeller.
I dag kan moderne værsatellitter ikke bare måle skydekke og vindhastighet, men også vanndamp, isdekke og den kjemiske komposisjonen i atmosfæren.
EUMETSAT
EUMETSAT er organisasjonen som opererer Europas geostasjonære værsatellitter (Meteosat) og polare værsatellitter (Metop).
Satellittene er svært viktige for de numeriske værvarslingsmodellene. Til enhver tid befinner det seg flere slike satellitter i bane, så værvarslingen slipper å bli lammet selv om det skulle oppstå et problem på en enkelt satellitt. EUMETSAT og ESA samarbeider tett om å utvikle neste generasjon værsatellitter.
OSI SAF
Innen EUMETSAT har de meteorologiske instituttene i Europa fordelt mellom seg det operative ansvaret for å analysere og tilrettelegge dataene som kommer fra værsatellittene. Meteorologisk Institutt har hovedansvaret for iskartene som benyttes i værvarslingen. For varsling av været for de neste dagene er det svært viktig at man vet hvor det er is og hvor det er åpent vann i dag.
ECMWF
Det felles-europeiske senteret for lang tids værvarsling er kanskje verdens største bruker av satellittdata. Her kjøres værmodeller som dekker hele verden. Varslene fra ECMWF danner utgangspunkt for de mer detaljerte varslene som met.no kjører for områdene rundt Norge.