Rom og klimaendringer i nord

Det norske meteorologiske institutt (Met.no) publiserer daglig gratis kart over havisen. Disse er hovedsakelig basert på satellittdata, spesielt fra radarsatellitter.

Radarsatellittene er spesielt egnet til å holde øye med havisen i Arktis, fordi de ser både utbredelsen og tykkelsen av isen. Det gjør det mulig å ikke bare lage iskart for å unngå havisen, men også for å kunne forske på den og se hvordan både ny og gammel havis endrer seg over tid. 

Radarsatellittene ser også uavhengig av vær- og lysforhold, og kan dekke store og fjerne områder mye raskere og oftere enn målinger fra fly, skip og bakken.

Snødekke

Snøen på jorda har stor betydning for miljøet, klimaet og de store systemene på planeten. Snødekke, eller mangelen på dette, har stor betydning for ulike prosesser i atmosfæren og jordas energibalanse. 

Snøen er også viktig for oss mennesker og våre samfunn. Når snøen smelter gir den vann til elver og magasiner, som igjen gir drikkevann, vann til industri og landbruk, strøm, og annet for milliarder av mennesker over hele jorda.

Men verdens snømengder gir også fare for flom, ras og andre naturkatastrofer. Derfor ønsker både forskere og etater å vite hvor stor verdens snømengde er, det vil si mengden vann som snødekket inneholder.

Met.no og NVE har en tjeneste som viser snødekke, basert på satellittdata over ulike regioner. Denne tjenesten gir også tidsserier over snødekket globalt, basert på satellittdata.

En tjeneste med produkter for snødekke, snøfraksjon, snøtemperatur og snøkrystallstørrelse basert på målinger fra Copernicus sine satellitter er under utvikling. Det samme gjelder en norsk varslingstjeneste for snøskred.

Permafrost og nedsynking

Permafrost er viktig for klimaet og klimaendringene, fordi store mengder biomasse er lagret i permafrosten i form av metangass og CO2. Dermed er tundraen med dens permafrost en stor kilde til karbon. 

Norske institutter har utviklet en tjeneste som viser nedsynking og forhøyning av landjorda, basert på radarsatellittdata fra det europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus. Denne tjenesten vil bli brukt til å overvåke permafrost, med spesielt fokus på Svalbard. 

Metodene er basert på den suksessrike tjenesten InSAR Norge, som viser nedsynking og forhøyning over hele landet. Denne tjenesten har blitt videreutviklet til InSAR Europe, som viser nedsynking og forhøyning over hele kontinentet.

Copernicus Glacier Service

Breer er viktige indikatorer for klimaendringer, blant annet fordi de påvirkes av endringer i temperatur. De er også en av hovedfaktorene til økningen av det globale havnivået. 

I noen land, som Norge, er breene dessuten en viktig energiressurs ved at mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer.

Den norske tjenesten Copernicus Glacier Service bruker satellittdata fra Copernicus-programmet sine Sentinel-satellitter til å overvåke isbreer på Norges fastland og på Svalbard.

Denne bretjenesten samler kartleggingen og overvåkingen av breer i Norge og på Svalbard, med en rekke dataprodukter, som breomkrets, breareal og kalvingsfront, breoverflatetyper og likevektslinje, isbevegelse, bresprekker og bresjøer.