Til hovedinnhold

Satellittkommunikasjon i Norge

Uten satellitter til å overføre informasjon som tv, radio, telefon og internett, hadde samfunnet vårt sett ganske annerledes ut.

Oppdatert
13. desember 2023
Deep Space Antenna-1 (DSA 1)
Deep Space Antenna-1 (DSA 1)

En kommunikasjonssatellitt kan overføre hundrevis av tv- og radiokanaler og enorme mengder data. De nyeste/største satellittene kan overføre mer enn en Terrabit pr. sekund (ca. 116 Gigabytes pr. sekund) og med det gir de fiberlignende datakapasitet uten kabel. 

I tillegg dekker satellitter store områder og kan potensielt nå frem til mange millioner av mennesker uten at man behøver å bygge ut noe nettverk på bakken. For de som er om bord på havgående skip eller høyt oppe i fly er satellittkommunikasjon det eneste alternativet når mye data skal overføres. 

Derfor er satellittkommunikasjon også den mest kommersielle aktiviteten som foregår i rommet, og det området med desidert størst omsetning. 

Bedrifter verden over konkurrerer knallhardt om å levere de beste og mest lønnsomme tjenestene og den mest innovative teknologien tilgjengelig. Norske aktører hevder seg bra i denne konkurransen. 

Norske brukerbehov kan også i stor grad dekkes av satellitt, da Norge blant annet har store havområder med relativt stor trafikk av skip. Satellittkommunikasjon har ofte vært regnet for å være både tregere og dyrere enn andre alternativer. Nå er kapasiteten og hastigheten på vei opp og prisene på vei ned, slik at forskjellene fra bakkebasert kommunikasjon er blitt vesentlig mindre.

 

Kringkasting (tv og radio)

Det begynte med kringkasting til Nordsjøen og Svalbard på 1970-tallet. Telenor, eller Televerket som det het den gang, så tidlig nytten av satellitter og gjorde de første testsendingene med kommunikasjonssatellitt til Svalbard. 

I 1979 ble en permanent satellittstasjon etablert på Isfjord Radio på Svalbard. Ti år senere ble kringkastingssatellitten Tele-X skutt opp. Den overførte tv- og radiosignaler for NRK til Nordsjøen og Svalbard, og var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige. I 1992 kjøpte Televerket sin første satellitt. Den ble døpt THOR 1 og kringkastet tv og radio til Nord-Europa i 11 år. De leide også kapasitet på andre satellitter. Da Televerket etter hvert ble til Telenor fikk denne virksomheten navnet Telenor Satellite Broadcasting.

På 1990-tallet vokste markedet for satellittkommunikasjon og spesielt satellittkringkasting sterkt, og Telenor så muligheten for å skaffe seg sin egen satellitt som de kunne spesifisere etter sine behov. 

Telenor bestilte en ny satellitt som fikk navnet THOR 2 og som ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida I 1997. THOR 2 hadde større kapasitet enn THOR 1 og dekket både Nord-Europa og Sentral-Europa. Allerede før THOR 2 var i bane, skjønte Telenor at de trengte enda en satellitt for å dekke markedet som fortsatt vokste raskt. Den neste satellitten, THOR 3, ble dermed bygget på rekordtid (knappe 12 måneder).

Fra 12 til 15 år etter at en satellitt er kommet opp i bane er drivstoffet som er nødvendig for å kontrollere satellitten brukt opp, og det er på tide å skaffe seg en erstatning. Derfor ble THOR 5 bestilt og skutt opp i 2008. Videre kom THOR 6 i 2009. Det hittil siste medlem av THOR-familien, THOR 7, ble skutt opp i 2015. Med denne satellitten tilbys, i tillegg til kringkastingstjenester, også to-veis bredbåndskommunikasjon til landbaserte og maritime brukere.

De tre første THOR-satellittene er ikke lenger i bruk. THOR 3 er den siste av de som til nå er tatt ut av drift, og ble derfor sommeren 2019 slått av og fjernet fra banen. 

Telenor har med et fornyet fokus på to-veis kommunikasjon, kuttet navnet til Telenor Satellite, men er fortsatt en stor regional/europeisk aktør innen satellittbasert kringkasting av tv og radio.

Telenors antenneanlegg i Nittedal kommuniserer med radio, TV, telefoni and datasatellitter.

Telenors teleport i Nittedal kommuniserer med radio, TV, telefon og datasatellitter. Det er den største jordstasjonen i Norden og har over 50 antenner.

Foto: Telenor Satellite

To-veis kommunikasjon

To-veis satellittkommunikasjon til mobile og faste installasjoner er heller ikke noe nytt område for Norge. Parallelt med kringkastingsvirksomheten var Norge i 1979 en av grunnleggerne av Inmarsat, med hovedkvarter i London og formål å etablere pålitelige kommunikasjonstjenester til skipsfarten på global basis og øke sikkerheten til sjøs.

Norge ved Televerket, og senere Telenor, tok en ledende rolle i Inmarsat, og Eik jordstasjon i Rogaland var på et tidspunkt den mest trafikkerte Inmarsat-stasjonen i verden. Inmarsat gikk etterhvert fra å være en IGO (Inter Governmental Organisation) til et børsnotert selskap med hovedkontor i London.

Et norsk selskap, Ship Equip AS i Ålesund, vokste seg store ved å tilby innovative satellitt-kommunikasjonsløsninger til skip. De ble i 2011 kjøpt opp av Inmarsat og heter nå Inmarsat Solutions AS. De holder fortsatt til i Ålesund og med nesten 100 ansatte i Norge omsetter de for over en milliard kroner pr. år. Inmarsat Solutions har også virksomhet i USA, Canada og Singapore.

Telenor Satellite Services, som sto for drift og salg av Telenor- og Inmarsat-baserte kommunikasjons-tjenester samt andre i hovedsak mobile satellittkommunikasjonsløsninger, ble i 2007 solgt ut av Telenor til Apax Partners i Frankrike.  I en kort periode var denne virksomheten også eid av Airbus Defence & Space, men Apax kjøpte den kommersielle delen tilbake fra Airbus i 2016 og selskapet heter i dag Marlink. Marlink AS holder til på Lysaker, eier og driver også Eik jordstasjon, og med over 160 ansatte har de en omsetning på over 2,3 milliarder kroner pr. år.

Telenor Satellite er som allerede nevnt også tilbake innen 2-veis kommunikasjon med sin THOR 7, men ble høsten 2023 kjøpt opp av Space Norway.

Telenor sin satellitt THOR 7 ble skutt opp i 2015.

Telenor sin satellitt THOR 7 ble skutt opp i 2015.

Illustrasjon: Telenor

Kongsberg Satellite Services (KSAT) driver innen andre satellittkommunikasjonsmarkeder enn de ovenfor nevnte bedriftene. Deres virksomhet spenner over nedlesningstjenester for jordobservasjonssatellitter, samt tjenester for overvåking/kontroll av ulike satellitter og system/konstellasjoner av satellitter. De har en jordstasjon i Tromsø, en på Trollbasen i Antarktis, en stor på Svalbard (kalt SvalSat) samt installasjoner på jordstasjoner i flere andre land lengre sør. KSAT omsatte for nesten 850 millioner i 2018 og omsetningen har økt raskt de senere årene. 

Det er selvsagt flere norske kommunikasjonsaktører enn disse fire som allerede er omtalt, mange av dem er også maritimt orientert: Telenor maritime AS i Arendal har en årlig omsetning på nesten 500 millioner kroner pr. år, Speedcast Norway AS i Stavanger (tidligere Harris Norge AS) omsetter maritime kommunikasjonstjenester via satellitt for ca. 250 millioner, og Dualog AS i Tromsø selger innholdstjenester relatert til satkom for 50-60 millioner (til maritime/fiskerirelaterte anvendelser).    

Verdt å nevne er også selskapet Space Norway AS (tidligere Norsk Romsenter Eiendom). De har sommeren 2019 inngått kontrakt om å bygge et satellittsystem for å dekke kommunikasjons-behovene i nordområdene/Arktis bedre. Systemet som kalles ASBM (Arctic Satellite Broadband Mission) skal baseres på to satellitter i høyelliptiske baner og skytes etter planen opp i 2024. 

Systemet vil realisere kapasitet for både sivile og militære brukere, på land/skip og i lufta, og sentrale samarbeidspartnere i prosjektet er Inmarsat UK samt det norske og det amerikanske forsvaret. Disse vil leie eller eie deler av nyttelastene om bord. 

Norsk kommunikasjonsrelatert industri

Norsk engasjement i satellittvirksomhet genererte også en betydelig industri i Norge for utvikling og produksjon av utstyr til bakkestasjoner, terminalutstyr og annen teknologi for kommunikasjonssatellitter. 

Norske bedrifter utviklet spisskompetanse på internasjonalt nivå. NERA Satcom var blant de fremste i verden på bl.a. terminalutstyr og jordstasjoner til Inmarsat-systemene, og på det meste hadde bedriften kontorer i 26 land. Firmaet ble i 2006 kjøpt opp av utenlandske aktører og virksomheten i Norge ble etterhvert lagt ned, men kunnskapen og erfaringen som ble bygget opp i Norge ga grobunn til en rekke andre/mindre bedrifter.

Virksomheten til det som het Norspace i Horten (Nå en del av Kongsberg Defence & Aerospace) har lenge vært utvikling av teknologi til forskningssatellitter. Etter mange års leveranser har firmaet fått innpass i det konservative markedet for teknologi til kommersielle satellitter. 

I dag har de levert komponenter til over 200 satellitter bygget over hele verden. Bedriften har blant annet levert teknologi til satellittene i Galileo-systemet, Europas nye navigasjonssystem, til en verdi av mer enn 170 millioner kroner, samt store leveranser til Inmarsat 6 satellittene (verdt opp mot 300 millioner kroner). 

«Norspace» lever kun av romvirksomhet, og deres produkter spenner over spekteret fra enkeltkomponenter som filtre via byggeblokker for å generere eller endre på frekvenser og filterbanker, til integrerte moduler/enheter for mottak av kommandoer til eller sending av helsedata fra satellittene. Årlig omsetning har økt til flere hundre millioner. 

Innen Kongsberg-konsernet finnes flere romrelaterte virksomheter, og en av disse er Kongsberg Spacetec. Tromsøbedriften utvikler og selger utstyr for mottak av satellittkommunikasjonsdata, og er en ledende aktør innen høyhastighetskommunikasjon. De leverer også antenner for jordstasjoner.

NSSL Global er et stort britisk selskap med røtter til NERA (NSSL står opprinnelig for NERA Satellite Services Ltd). De har en virksomhet i Norge som heter NSSL Global Technologies AS hvor satellittkommunikasjonsteknologien utvikles, dvs. terminal og HUB-utstyr til bruk for deres egne kunder, men også for salg til andre.

Av mindre bedrifter bør også TSAT og FindMy nevnes. De er heller ikke spesielt maritimt orientert.

TSAT ble etablert i 1994 som en del av Norsk Marconi og selger egenutviklede satellittkommunikasjonsløsninger for drift og overvåkning av kritisk infrastruktur innenfor blant annet kraft- og energimarkedet. Slike løsninger kalles ofte SCADA. Deres løsning er egnet for små og mellomstore nettverk hvor mye informasjon skal sendes til en HUB. De omsetter for drøy 20 millioner i året.

FindMy er en liten bedrift fra Kvikne i Østerdalen som i 2009/2010 ble startet opp for å ta frem en løsning for å spore sau i utmark. De landet raskt på en løsning som bruker GPS og satellittkommunikasjon integrert i en norsk egenutviklet elektronisk «bjelle» som henger rundt halsen til sauen, og de er dermed uavhengige av mobildekning. Produktet har fått internasjonal suksess og brukes i dag til å spore langt mer enn bare sau (dvs. ulike typer dyr samt mennesker og ting). Omsetningen er på ca. 15 millioner i året. 

Totalt spenner norsk satellittkommunikasjonsrelatert virksomhet over en omsetning på mange milliarder kroner pr. år, og står i dag for ca. 70% av den romrelaterte omsetningen i Norge. Her er både store og små aktører som har funnet sin plass i ulike regionale eller globale marked. 

Med et økende fokus på utvikling av innholdsrelaterte tjenester eller anvendelser hvor satellittkommunikasjon inngår i tjenester integrert med andre teknologier/tjenester, ser vi muligheten for ytterligere økning i verdiskaping. 

Har du har spørsmål om økonomisk utviklingsstøtte eller søker kontakt/samarbeid med andre aktører? Listen under gir en oversikt over hvem du kan kontakte! 

Har du spørsmål om økonomisk utviklingsstøtte eller søker kontakt/samarbeid med andre aktører?

Norsk Romsenter

ta kontakt her

ESAs Business Incubation Center

ta kontakt her

Application Ambassador på Kjeller (Kjeller Innovasjon)

ta kontakt her