Ariane 6 skytes opp for aller første gang

Den aller første oppskytingen med Ariane 6 er planlagt til tirsdag 9. juli klokken 20:00 norsk tid.  

– Dette er en viktig milepæl fordi Ariane 6 sikrer forutsigbar oppskytingskapasitet i det europeiske institusjonelle markedet, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.

Evnen til å skyte opp egne satellitter og romsonder er en bærebjelke i europeisk romvirksomhet. EUs romprogrammer Copernicus og Galileo og ESAs romsonder og satellitter trenger tilgang til forutsigbare oppskytingstjenester i europeisk regi.

Oppskytingen av Ariane 6 skjer fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika, som er det faste oppskytingsstedet for Ariane-rakettene.

Tungvekt og presisjon

Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Det vil si fra en til to store satellitter eller romsonder, flere mindre satellitter, eller mange småsatellitter på en gang.

Den er en videreutvikling av den vellykkede arbeidshesten Ariane 5 som har fraktet europeiske satellitter og nyttelaster ut i rommet fra 1996 til 2023.

Raketten kommer i to versjoner. Den ene har to startraketter festet til hovedraketten og heter Ariane 62. Det er den som skal skytes opp 9. juli. Den andre utgaven har fire startraketter og heter Ariane 64. Det er den kraftigste typen med størst løftekapasitet.

Andretrinnet i hovedraketten kan skrus av og på og gjør det mulig å sette ut nyttelastene i en svært presis bane. Det sparer verdifullt drivstoff og gir satellittene lengre brukstid.

Det er investert fire milliarder euro i utviklingen av Ariane 6.

– Norge deltar i en solidarisk europeisk satsing på utvikling av viktig teknologi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i romdomenet, sier Hauglie-Hanssen.

Med norsk flagg i logoen

Flere norske bedrifter leverer teknologi til Ariane 6, og derfor er det norske flagget med i logoen på bæreraketten. Den norske teknologien er kritisk viktig for oppskytingen.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) leverer øvre fester til startrakettene til Ariane 6. Disse festene holder de to eller fire startrakettene fast til den store hovedraketten. 

- KDA leverte liknende festemekanismer også til Ariane 5, den tidligere europeiske bæreraketten for store nyttelaster, sier Rune Eriksen, fagsjef innen industri ved Norsk Romsenter.

KDA sørger også for en optisk sikkerhetsbarriere for antenningssystemet på hovedraketten. 

Kongsberg Space Electronics leverer teknologi som måler drivstoffet i tankene til Ariane 6 under oppskyting.

Norsk teknologi for 12 millioner per oppskyting

- Dessuten leverer Nammo både tenningsmekanismen til startrakettene, og separasjonsmotorene til startrakettene, sier Eriksen.

Disse separasjonsmotorene er små rakettmotorer som sitter på startrakettene. Separasjonsmotorene gjør at startrakettene styrer bort fra hovedraketten etter at startrakettene løsner under oppskyting. 

- Nammo leverer den samme antenningsmekanismen til Vega, som er den europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster, sier Eriksen.

Også Vega skytes opp fra den europeiske rombasen i Kourou.

Til sammen leverer norsk industri teknologi for cirka 12 millioner norske kroner per oppskyting med Ariane 62, og for cirka 18 millioner norske kroner per oppskyting med Ariane 64. 

- Ikke minst er teknologi til bæreraketter som Ariane 6 teknologi på aller høyeste nivå, og dermed essensiell for adgang til rommet. At norske bedrifter er med på dette, er en virkelig fjær i hatten til dem, sier Eriksen.

Småsatellitt utviklet av nyutdannede

På den første turen har Ariane 6 ingen stor satellitt eller romsonde ombord, men 18 vitenskapelige eksperimenter og småsatellitter. 

De skal utføre ulike typer forskning på vegne av romorganisasjoner, universiteter og kommersielle selskaper.

En av disse småsatellittene er YPSat, som skal ta bilder og video av Ariane 6 under turen, for å se hvordan den nye bæreraketten oppfører seg i rommet.

YPSat er laget av den europeiske romorganisasjonens ESAs Young Professionals (YP). Dette er unge nyutdannede som har fått plass hos ESA for å oppleve hvordan det er å jobbe for romorganisasjonen. 

Flere norske nyutdannede har vært med på YP-programmet, og tre av dem var med på å utvikle deler av YPSat i 2023. Du kan lese mer om hva de gjorde her.

Avgjørende oppskyting

Det er alltid knyttet spenning til førsteoppskytinger, noe også Hauglie-Hanssen kjenner på.

– Det er gjort store investeringer i utviklingen av Ariane 6, og det siste året har vært utfordrende, sier Hauglie-Hanssen. 

Når den 56 meter høye raketten står klar på rampen, har den vært gjennom omfattende tester under bygging og klargjøring på oppskytingsbasen i Fransk Gyana.

– Suksess første gang er alltid viktig. Jeg kommer til å følge oppskytingen 9. juli med store forventninger, men også spenning, avslutter Christian Hauglie-Hanssen.

- Et stort personlig øyeblikk

- YPSat våkner opp idet Ariane 6 når en viss høyde under oppskytingen. Så vil YPSat filme separasjonen av nesekjeglen på toppen av raketten, samt når flere av småsatellittene ombord slippes ut i rommet, sier Lasse Fredagsvik, Young Professional ved ESA. 

Hele oppdraget til YPSat forventes å ta rundt tre timer.

- Det føles helt uvirkelig at vi snart skal sende en satellitt opp i verdensrommet. Flere av Young Professionals ved ESA har jobbet med YPSat siden 2022. Det blir uten tvil et stort personlig øyeblikk og veldig stas for oss som er med, sier Fredagsvik.

Han og den andre norske Young Professional ved ESA som jobber med YPSat, Vegard Vaglid, skal overvære oppskytingen fra ulike steder. Vaglid vil være på oppskytingsfesten hos ESA i Nederland, sammen med hoveddelen av Young Professionals. 

- Jeg kommer til å være i kontrollrommet hos ESA i Tyskland for å dokumentere arbeidet som gruppen vår gjør der, samt koordinere delingen av målingene fra YPSat. Jeg gleder meg veldig, for dette kjennes som noe rett ut av en science-fiction film, sier Fredagsvik.

Både han og Vaglid avslutter sitt Young Graduate Trainee Program hos ESA i august. ESA ønsker seg flere norske søkere. Les mer om programmet her.

Kontakt

Rune Eriksen – fagsjef, industri – Norsk Romsenter – rune.eriksen@spaceagency.no 

Marianne Moen – Kommunikasjonssjef – Norsk Romsenter – marianne.moen@spaceagency.no