Til hovedinnhold

Norske nyutdannede ved ESA lager egen satellitt

YPSat blir med den første oppskytingen av den nye bæreraketten Ariane 6.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
2. januar 2024
YPSat under bygging.
YPSat under bygging.Foto: YPSat/ESA

Den europeiske romorganisasjonen ESA har mange muligheter både for nyutdannede, postdoktorer og studenter. Du kan lese mer om mulighetene hos ESA her.

En av disse mulighetene er et eget program for nyutdannede i romorganisasjonen. I år omfatter dette programmet å utvikle en egen satellitt, YPSat.

YPSat skal være med i nyttelasten på den aller første oppskytingen med den nye europeiske bæreraketten Ariane 6.

Her skal den lille satellitten ta bilder fra innsiden av bæreraketten under oppskyting og når nyttelasten blir satt fri under oppskytingen.

YPSat skal også ta bilder av jorda, før den brenner opp i atmosfæren, på samme måte som resten av det øvre trinnet til Ariane 6. 

Dette skal YPSat gjøre

Det å begynne å jobbe med romprosjekter hos ESA kan være både tidkrevende og ha en bratt læringskurve. For å gjøre prosessen lettere, skal en gruppe nyutdannede hos ESA, såkalte Young Professionals (YP), planlegge, bygge og teste sin egen satellitt.

Denne satellitten heter YPSat og skal være med på den aller første oppskytingen av den nye bæreraketten Ariane 6 og sende informasjon derfra.

Ariane 6 med fire startraketter kalles for Ariane 64. Dette er den kraftigste utgaven av Ariane 6.

Ariane 6 med fire startraketter kalles for Ariane 64. Dette er den kraftigste utgaven av Ariane 6.

Illustrasjon: ESA/D. Ducros

Selv om YPSat bare er 20 x 20 x 30 centimeter stor, har den alle hoveddelene som en stor satellitt har. Det vil si en hovedstruktur eller ramme som de andre delene er festet til og som må kunne tåle de intense vibrasjonene under oppskyting.

Samt et strømsystem med batterier, en hoveddatamaskin, deler for kommunikasjon med jorda, kamera for selve oppdraget, og et spesielt system som sørger for at YPSAT våkner opp under oppskytingen slik at den er klar til jobb når nyttelasten settes fri.

Du kan lese mer om YPSat og det den skal gjøre her.

Leder kommunikasjonen om YPSat

Tre av de unge nyutdannede som er med på å utvikle YPSAT er norske.

- Jeg er leder for kommunikasjonsavdelingen, og skaper artikler, videoer og bilder sammen med en gruppe for å dele den unike historien om prosjektet, sier Lasse Fredagsvik fra Tromsø.

Han har en Mastergrad i miljøpsykologi fra Høgskolen i Innlandet, og har blant annet utformet logoen til YPSats oppdrag, og sikrer at all kommunikasjon skjer ved å dele historier og intervjuer fra teamet.

Lasse Fredagsvik og Vegard Vaglid er to av de norske nyutdannete som jobber med YPSat hos ESA.

Lasse Fredagsvik og Vegard Vaglid er to av de norske nyutdannete som jobber med YPSat hos ESA.

Foto: YPSat/ESA

- Da jeg nærmet meg slutten av masterstudiene, fikk jeg en reklame for Young Graduate Trainee-programmet (YGT) hos ESA. Jeg meldte meg deretter på den åpne digitale dagen, samt et arrangement fra Norsk Romsenter om programmet, sier Fredagsvik.

Etter det bestemte han seg for å søke på YGT-programmet, siden ESA ønsket folk med ulike utdanningsbakgrunner og erfaringer. Han fikk jobbtilbudet på selveste 17. mai og nølte ikke et sekund med å takke ja.

Laget oppvåkningssystemet

Vegard Vaglid fra Stavanger er også en av de norske som jobber med YPSat. Han har en Mastergrad i Computer Science fra Oxford Brookes University.

- Jeg er med i en gruppe på tre som programmerer oppvåkningssystemet som sørger for at nyttelasten blir aktivert på rett tidspunkt. Det trengs slik at satellitten ikke går glipp av oppskytingen eller bruker opp batteriet før det er over, sier Vaglid.

Han søkte seg til ESA da han fant ut at de trengte ikke bare romforskere, men også "vanlige folk".

- Det var en stilling ledig som programvareutvikler hos ESA, som jeg søkte på fordi jeg alltid har hatt en interesse for verdensrommet, sier Vaglid.

Utviklet hjernen til satellitten

Kim Borgen fra Nesodden er den tredje nordmannen som jobber med YPSat. Han har en Mastergrad i datateknologi fra NTNU.

- Jeg startet, bygget opp og ledet teamet som utviklet datamaskin- og databehandlingssystemet ombord, sier Borgen.

Han var med i prosjektet fra starten og jobbet også som programvarearkitekt, systemingeniør og teknisk gruppeleder.

I starten var utfordringen å lage en satellitt på rekordtid. Dette krevde et tett samarbeid med resten av YPSat-prosjektet for å utforme realistiske kravspesifikasjoner, tidsplaner og prosesser.

Kim Borgen jobbet også med YPSat da han var med i Young Professional-programmet ved ESA.

Kim Borgen jobbet også med YPSat da han var med i Young Professional-programmet ved ESA.

Foto: YPSat/ESA

- Selv om jeg hadde stor interesse i romfart fra tidlig alder, så valgte jeg utdanning og karriere i data og fagfelt som ikke berørte romfart - trodde jeg i hvert fall, sier Borgen.

Han ble derfor svært overrasket da han fikk en annonse om trainee-stilling hos ESA for bruk av sitt spesielle fagfelt, Web3, innen romfart og satellittnavigasjon.

- Det var nesten for godt til å være sant, så da måtte jeg jo kaste alle mine andre planer og søke, sier Borgen.

Etter planen skal Ariane 6 med YPSat skytes opp tidlig i 2024.

Kontakt

Lasse Fredagsvik – Prosjektkommunikasjonsansvarlig for YPSat – Young Professional ved ESA – lasse.fredagsvik @ esa . int