Dette er Europas planer for utforskningen av rommet til 2040

Den europeiske romorganisasjonen ESAs har lagt nye langsiktige planer for utforskning av rommet. Arbeidet har fått navnet Terrae Novae (Nye Land) og i en rapport skisseres de viktigste punktene frem mot 2040.

Du finner den korte rapporten her.

- Disse planene omfatter både bemannet og robotisk utforskning, og fokuserer først og fremst på utviklingen av aktivitetene i lav jordbane, og ved månen og Mars, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

Vi snakker om "lav jordbane" for satellitter som befinner seg i en høyde på mellom 160 til 1000 kilometer. Den Internasjonale romstasjonen går for eksempel i lav jordbane.

En sterkere partner i rommet­

I rapporten har ESA blant annet sett på hva de ulike romnasjonene USA, Russland, Kina, India, Japan og ESA selv har av kapasiteter i dag. 

Det inkluderer blant annet transport av forsyninger og astronauter til lav jordbane, det å kunne lande fartøy eller forsyninger på månen, å hente hjem prøver fra månen, og det å kunne lande rovere eller hente hjem prøver fra Mars.

- Ut fra slike vurderinger ønsker ESA å ta en mer selvstendig rolle som likeverdig partner med andre store romnasjoner, blant annet for å kunne bytte tjenester i rommet med dem, som for eksempel plass for astronauter på romferder til månen, sier Bertheau Johannessen.

Han understreker at det ikke er meningen at Europa skal gjøre alt som de store romnasjonene skal gjøre, eller være helt uavhengig av dem, men satser på å ha mer selvstendig kapasitet enn tidligere for å bli en sterkere partner i det internasjonale samarbeidet i rommet.

Norsk industri og forskning med sterke bidrag

Den nye rapporten er en oversikt over hva ESA og romorganisasjonens medlemsland som Norge selv mener at ESA bør sikte på, i en generell strategi frem mot 2040.

- Etter det vil nærmere analyserte veikart, som går mer konkret til verks over hva de nye planene vil koste og i hvilken takt de bør iverksettes, utarbeides av ESA for romministerkonferansene i 2025, 2028 og enda lenger inn i fremtiden, sier Bertheau Johannessen. 

Men i den nye rapporten blir altså ESAs generelle strategi og langsiktige planer presentert.

- Vi håper og tror det vil være av interesse for norsk industri og forskning, som så langt har vært med på de fleste av ESAs programmer og vært langt fremme med sine bidrag til disse, sier Bertheau Johannessen.

Eget forsyningsfartøy for lav jordbane

Noe av det første som ESA ønsker å gjøre er å utvikle et gjenbrukbart romfartøy for å frakte forsyninger og eksperimenter opp i lav jordbane, og ta med seg eksperimenter og annet tilbake til jorda.

- ESA har allerede startet de første studiene av dette nye romfartøyet, som kalles for LEO Cargo Return. Planen er at den kan tilby frakt som en tjeneste til andre romnasjoner og private aktører i rommet, sier Bertheau Johannessen.

Den nye rapporten er langsiktig, men et godt grunnlag for å legge mer konkrete planer for fremtiden. Deretter må medlemslandene i ESA, inkludert Norge, komme sammen for å finne ut hva ESA skal prioritere å gjøre selv og hva som bør overlates til de andre store romnasjonene. 

- I denne vurderingen inngår også hvilke aktiviteter i rommet som bør være bemannet og hva som skal være ubemannet, sier Bertheau Johannessen.

Balanse mellom egenkapasitet og samarbeid

Både Norge og andre medlemsland har, også på øverste nivå i romorganisasjonen, uttrykt at ESA ikke skal være selvstendig med alt de gjør i rommet, for det har Europa verken økonomi eller industri til. 

- Det må være en fornuftig balanse mellom selvstendighet og samarbeid med de andre nasjonene i rommet, sier Bertheau Johannessen.

Han konstaterer likevel at den nye strategien hever ambisjonene til ESA i rommet og for fremtiden, og at det er spennende. 

- Vi håper at også Norge, med norsk industri og norsk forskning, finner roller i de konkrete romaktivitetene som kommer ut av ESAs langsiktige planer for fremtiden, avslutter Bertheau Johannessen.

ESA har åpne utlysninger for forslag til teknologi og tjenester til bruk i rommet, spesielt i lav jordbane, månen og Mars. Les mer om det her.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – 950 38 958