Europeisk CO2-satellitt skutt opp

Satellitten MicroCarb ble skutt opp lørdag 26. juli 2025 fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana. 

MicroCarb skal måle hvor CO2 dannes og hvor det absorberes på jorda. Det gjør satellitten ved hjelp av et infrarødt spektrometer, som analyserer sollyset som reflekteres fra jordoverflaten og havet. 

Slik kan mengden CO2 i atmosfæren under satellitten beregnes, og brukes i forskningen på drivhusgass og klima.

MicroCarb er dessuten forløper for en fremtidig konstellasjon av satellitter, kalt Copernicus Anthropogenic Carbon Dioxide Monitoring (CO2M). Disse satellittene skal måle utslipp av CO2 og metan fra menneskelige aktiviteter.

Bakkesegment med datakraft

Utviklingen av MicroCarb ble ledet av den franske romorganisasjonen CNES, med hovedinstrumentet om bord, det infrarøde spektrometeret, bygget av Airbus i Frankrike.

Selve satellitten ble satt sammen av Thales Alenia Space i Storbritannia, i samarbeid med den britiske romorganisasjonen UK Space Agency. 

Den europeiske romorganisasjonen ESA koordinerte og bestilte oppskytingen av MicroCarb, og støtter utviklingen av systemet på bakken som skal ta imot dataene fra satellitten. 

Dette bakkesegmentet, Product Data Processing Unit (PDP), har nok kraft til å prosessere målingene fra MicroCarb, få dem om til data over CO2, og gjøre denne informasjonen tilgjengelige til forskere over hele verden.

Både oppskytingen og PDP-segmentet til Microcarb er støttet av Europakommisjonens program In-Orbit Demonstration and Validation, som utvikler og validerer ny teknologi i bane.

Europeisk bærerakett

Oppskytingen av MicroCarb skjedde med en bærerakett av typen Vega-C, som er den europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster.

Vega-C kan løfte 2300 kilo opp i bane rundt jorda, er 35 meter høy og veier 210 tonn når den står ferdig på oppskytingsrampen.

Denne bæreraketten har tre trinn som bruker fast brennstoff, og et fjerde og siste trinn som bruker flytende brennstoff.

Motoren til det første trinnet på Vega-C brukes også som startrakett på Ariane 6, den europeiske bæreraketten for store og tunge nyttelaster.

Norsk industri leverer teknologi til Ariane 6, den europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Les mer det her.

Seks nye miljøsatellitter

CO2M er en av seks nye satellitter i Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av jordas store systemer ved hjelp av satellitt. 

I dag bruker flere norske etater, organisasjoner, forskere og bedrifter data fra Copernicus til sitt arbeid og sine tjenester. Les mer det her. 

CO2M skal hjelpe til med å fastslå utslipp av CO2 og metan på lokal, nasjonal og regional skala. Dette vil gi EU en unik og uavhengig kilde til informasjon for å vurdere effekten av tiltak for dekarbonisering og reduksjon av utslipp i henhold til Parisavtalen.

Norsk industri kan bli med

De andre nye Copernicus-satellittene er: 

Copernicus Hyperspectral Imaging Mission for the Environment (CHIME) skal overvåke de biofysiske og biokjemiske egenskapene til avlinger og sammensetningen av matjord. I tillegg kan CHIME se innsjøer og elver, samt mineraler i jordoverflaten.

Copernicus Imaging Microwave Radiometer (CIMR) skal måle temperaturen og saltholdigheten på havoverflaten, samt havisen i polområdene. 

Copernicus Polar Ice and Snow Topography Altimeter (CRISTAL) skal også måle havis, både tykkelse og utbredelse, og dybden på snøen som ligger oppå. CRISTAL skal også måle høyden på iskappen på polene og verdens isbreer. 

Copernicus Land Surface Temperature Monitoring (LSTM) skal måle temperaturen på overflaten på land. Det vil gi informasjon om blant annet fuktigheten i jordsmonnet, fordampingen herfra, og fare for tørke eller flom.

Copernicus Radar Observing System for Europe at L-band (ROSE-L) er en ny radarsatellitt som vil kunne brukes til alt det som dagens radarsatellitter gjør. Det omfatter blant annet havis for haviskart, skipstrafikk for maritim overvåking, bevegelser av jordskorpa for oppdagelse av nedsynking og andre geofarer, og mye mer.

Industrien i alle ESAs medlemsland, inkludert Norge, kan være med og konkurrere om kontraktene som underleverandører til de nye Copernicus-satellittene. Les mer om det her.