Derfor gir bemannet romfart medisinske gjennombrudd

Mange av de største medisinske utfordringene ved å være i rommet skyldes vektløsheten og dermed mindre påvirkning av tyngdekraften som menneskekroppen er tilpasset til på jorda. 

En av disse utfordringene er tapet av bein- og muskelmasse. For å motvirke dette må astronautene trene i to timer hver eneste dag.

I løpet av et halvt år på den internasjonale romstasjonen mister astronautene cirka en prosent av beinmassen, en femtedel av muskelmassen og to femtedeler av muskelstyrken per måned. 

De helsemessige utfordringene som astronautene opplever på romstasjonen vil i stor grad være de samme under romferder til månen og Mars. Men disse romferdene vil også ha andre risikomomenter i tillegg.

Motvirker aldringsprosessen

Tapet av bein- og muskelmasse som astronautene opplever i rommet likner det som skjer når kroppen eldes på jorda. 

Derfor kan den medisinske forskningen som skjer i rommet og oppdagelsene derfra komme både gamle og unge til gode. 

I 2018 viste et forsøk med beinceller at proteinet irisin motvirket effekten av vektløsheten og tapet av beinceller som skjer i rommet.

Hjertesjekk med telefonen

Hjertet er en muskel, og også det påvirkes av vektløsheten i rommet. Derfor har det blitt gjort mange forsøk på astronautenes hjerter og karsystem. 

I rommet, men også på jorda, kan det være langt til nærmeste doktor eller sykehus. Dermed trengs det gode måter å sjekke astronautenes helse på og sende denne informasjonen for diagnose. 

Denne forskningen har ledet til en applikasjon som vil bruke teknologien i smarttelefoner til å overvåke hjertets tilstand og rytme.

Denne applikasjonen vil være nyttig for de 49 millionene mennesker som lever med hjerte- og karsykdom i Europa i dag.  Applikasjonen utvikles av et firma i Belgia som støttes av den europeiske romorganisasjonen ESA.

Teknologi for øyeoperasjoner med laser

Har du blitt laser-operert for å få bedre syn? Da har du brukt en oppfinnelse som kommer fra rommet.

I rommet opplever mange astronauter romsyke på grunn av vektløsheten og forskjellen mellom det øynene ser og det balanseorganet i det indre øret sanser. 

Derfor utviklet forskere en spesiell hjelm og teknologi for å overvåke bevegelsene til astronautenes øyne uten at det hindret dem i å jobbe.

Denne teknologien ble videreutviklet og tilpasset til bruk på jorda for å overvåke bevegelsene til pasienters øyne under operasjon med laser.

Dvale i rommet og på jorda

Lange romferder, som til Mars, vil bli tryggere og kreve mindre ressurser om astronautene kan gå i dvale under overfarten. Det vil også kunne gjøre kosmisk stråling mindre skadelig.

På jorda bruker flere dyr dvale for å senke forbrenningen og bruken av energi. Romorganisasjonene forsker derfor på dvaleliknende tilstander hos mennesker.

Også på jorda vil dvaleliknende tilstander være nyttig. Kanskje spesielt for mennesker som trenger kirurgiske inngrep, men som er allergiske mot bedøvelsesmidlene som brukes, eller av andre grunner ikke kan benytte dem.

De største helsefarene til månen og Mars

- Akkurat nå er det stort fokus på behovet for økt medisinsk beredskap under fremtidens romferder utenfor lav jordbane, sier Terje Sæhle, sjeflege ved Luftfartstilsynet og medlem av ESA Medical Board. 

Slike romferder øker risikoen for medisinske hendelser og har redusert mulighet for evakuering av syke eller skadete astronauter tilbake til jorda. 

I tillegg er det fire røde risikoutfordringer som NASA ser som absolutte hinder for en bemannet romferd til Mars. 

- Selv om disse utfordringene kun anses å ha moderat eller gul risiko for en bemannet reise til månen, blir de viet mye oppmerksomhet slik at vi også kan sende mennesker til Mars, sier Sæhle. 

De fire hovedutfordringene er stråling, Spaceflight Associated Neuro-ocular Syndrome (SANS), psykisk helse og tilgang på tilstrekkelig ernæring.

Norsk bemannet romferd for medisinsk forskning?

- Kanskje den minst kjente og derfor også den største utfordringen er SANS, sier Sæhle, som er nevrokirurg med spesialitet innen trykkendringer i sentralnervesystemet.

SANS kjennetegnes av forandringer på øyet og hjernen som vanligvis bare skjer hos pasienter med høyt trykk i hodet, noe som blant annet kan medføre sterkt nedsatt syn.

Sæhle har blitt rekruttert av det norske romfirmaet Nåva Space som astronautkandidat for en mulig norsk bemannet romferd som skal forske på SANS. 

-  Det ville vært spennende hvis Norge tok en lederposisjon innen løsningen av SANS, sier Sæhle.

Kan gi mange nyvinninger på jorda

Romorganisasjonene jobber hardt med å løse de største medisinske utfordringene ved lange romferder.  

- Det er god grunn til å tro at denne satsingen kan gi mange spennende innovasjoner med overføringsverdi til både helsevesenet generelt, og ikke minst for å styrke medisinsk beredskap til avsidesliggende områder på jorda, avslutter Sæhle.

Norsk Romsenter anser rommedisin som et område som norsk industri har potensial til å satse på. Les mer om det her.

Norsk Romsenter og ESA støtter ideer som videreutvikler teknologi fra rommet til bruk på jorda, både innen medisin og til andre formål. Les mer om det her.

Kontakt

Terje Sæhle – Sjeflege, Luftfartstilsynet – tse @ caa . no