Norge setter fokus på satellitter og Arktis på COP29

FNs klimatoppmøte UNFCCC COP29 foregår i Baku i Aserbajdsjan 11.-22. november 2024.

Her stiller Arktisk Råd med en egen paviljong om kryosfæren (verdens mengder av is og snø) sammen med Chile og Island.

I denne paviljongen blir det tilstelninger, presentasjoner og møter som fokuserer på kryosfæren, polområdene, land med store mengder is og snø, og hvilke endringer som skjer her. 

Akkurat nå er det Norge som har formannskapet i Arktisk Råd, og Norge arrangerer en egen tilstelning i kryosfærepaviljongen: A Message from the Frozen World – the Global Impact of a Changing Cryosphere. 

Denne tilstelningen finner sted 12. november 2024 fra klokken 16:45 til 18:15 lokal tid. 

Et av temaene her er hvordan jordobservasjon, det vil si overvåking av og forskning på jordas klima og miljø ved hjelp av satellitt, bidrar i arbeidet med å forstå klimaendringene i kryosfæren og polområdene.

Norsk Romsenter har bidratt med kunnskap og informasjon til tilstelningen.

- En viktig melding til verden

- Tapet av kryosfæren har langtrekkende konsekvenser som allerede nå påvirker urbefolkningen i Arktis og samfunn over hele verden, sier Morten Høglund, Norges ambassadør til Arktisk Råd. 

Derfor er Norge, som formannskap i Arktisk Råd, glade for, og ønsker å oppmuntre til, at kryosfæren blir tema på en av hovedscenene på COP29, sammen med en sterk gruppe av medarrangører. 

- De viser mangfoldet av mennesker som berøres av den smeltende kryosfæren. Vi må sikre at denne viktige meldingen fra polar- og fjellregionene i verden blir hørt og leder til handling, sier Høglund.

Han konstaterer at på grunn av endringene som skjer raskt i Arktis, er satellitter og data fra rommet essensielle for bedre å kunne forstå utfordringene innen klima og miljø. 

Dette omfatter blant annet å overvåke endringer i kryosfæren, inkludert utbredelse og tykkelse av havis, tining av permafrost, krymping av breer, og mer. Jordobservasjonssatellittene støtter også sikkerhet for transport og navigasjon. 

- Klimaendringene er en stor pådriver for økende risiko i Arktis. Utvidet satellittovervåking og tjenester for dette vil derfor bidra til økt forhindring, beredskap og respons på farer, noe som igjen vil gi bedre beskyttelse av miljøet, sier Høglund.

Derfor er satellitter viktige for klimaovervåking

FN har definert 55 Essensielle Klimavariabler (Essential Climate Variables – ECV) til å overvåke klimaendringene, hva som forårsaker disse og hvordan effekten av dem kan minskes. 

60 prosent av disse klimavariablene kan observeres ved hjelp av satellitt, og omfatter blant annet havis, snømengder, flom- og skredfare, og mer.

- Derfor er satellitter viktige, både for operasjonell overvåking av klimaet og for å få data over flere tiår til de matematiske klimamodellene, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter. 

- Jordobservasjon gir også essensiell informasjon for utviklingen av tiltak for å minske effekten av og tilpasninger til klimaendringene, for eksempel overvåking av fare for snøskred og jordskred, grunnvannsmengder, skogbrann og flom, sier Hauglie-Hanssen.

Nye norske satellitter for nord

Norge holder på å bygge nye nasjonale satellitter som vil sørge for sikker navigasjon for skip i Arktis og resten av nordområdene de neste tiårene.

- Denne utviklingen blir gjort i tett dialog med brukerne for å kunne gi folk i Arktis både raskere og mer effektive satellittdata og tjenester, som for eksempel haviskart for maritim navigasjon, informasjon om snødekke på land, eller om isforhold for reinsdyrbeite, sier Hauglie-Hanssen.

Nye satellitter for kommunikasjon i Arktis er også på vei, kalt Arctic Broadband Satellite Mission (ASBM). Disse satellittene vil gi rask og sikker informasjon både til sivile og militære brukere. Les mer om ASBM her.

Slik kan permafrosten overvåkes med satellitt

En av de største klimavariablene i polområdene er permafrosten i bakken og dens betydning for utslipp av metan og andre klimagasser.

Men også bevegelser av bakken på grunn av endringer i permafrosten og hvordan det påvirker bygninger, veier og annen infrastruktur i nordområdene, vil være viktig å få mer informasjon om. Til nå har permafrost vært vanskelig å måle ved hjelp av satellitt. 

De senere år har tjenesten InSAR Norge, som bruker satellittdata til å måle bevegelser i grunnen på bare noen få millimeter, for eksempel ved nedsynking eller jordskjelv, blitt brukt til å måle bevegelser under overflaten på ulike steder med permafrost, inkludert Svalbard.

- Det er derfor kritisk at den kommende tjenesten InSAR Svalbard, som skal overvåke bevegelser under bakken på øygruppen i nord, blir utvidet slik at den kan dekke alle områder med permafrost og da spesielt Arktis, sier Hauglie-Hanssen.

Kontakt

Marianne Moen – Kommunikasjonssjef – Norsk Romsenter – 480 63 743