Norske IDEAS skal levere strålingsdetektorer til Galileos nye satellitter

Jorda og de andre planetene blir hele tiden bombardert med stråling av ulike typer fra sola og andre himmellegemer lenger ute i rommet. Jordas magnetfelt hindrer det aller meste av denne strålingen i å nå bakken, og skade både levende organismer og samfunnsviktig infrastruktur som strømnettet.

Men satellitter og astronauter som befinner seg i bane rundt jorda, ved månen eller andre himmellegemer, er ikke beskyttet av jordas magnetfelt. Her kan stråling fra rommet, også kalt dårlig romvær, skade mennesker og slå ut elektronikk.

Derfor holder både meteorologiske institutter og romorganisasjoner som ESA øye med romværet rundt jorda. Det gjøres ved hjelp av romsonder nær sola, satellitter i bane rundt jorda og sensorer på bakken.

De nye satellittene til Galileo, det europeiske satellittnavigasjonssystemet, får strålingsdetektorer for å måle dårlig romvær og forske på fenomenet. Disse strålingsdetektorene skal leveres av den norske bedriften Integrated Detector Electronics AS (IDEAS).

IDEAS vant denne leveransen til den europeiske romorganisasjonen ESA, som bygger de nye Galileo-satellittene på vegne av EU.

IDEAS skal utforme, utvikle og levere strålingsdetektorene til Galileo Second Generation. Disse instrumentene vil sikre at de nye navigasjonssatellittene kan fungere perfekt og jobbe lenger i rommet.

Kongsberg Defence & Aerospace, en del av Kongsberggruppen, er underleverandør i kontrakten med IDEAS.

Kongsberg Defence & Aerospace skal sette sammen og teste strålingsdetektorene ved sine fasiliteter i Horten.

IDEAS sine strålingsdetektorer brukes både innen romforskning, partikkelfysikk, medisinsk bildeteknologi og mer.

Oslo-bedriften har levert strålingsdetektorer til en lang rekke satellitter og romsonder. Blant disse er strålingsdetektoren til instrumentet RADEM på ESAs romsonde Juice, som er på vei til Jupiter for å forske på gassplaneten og dens største måner.

Også instrumentet Norwegian Radiation Monitor (NORM) på den kommende norske satellitten Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM), som skal gi bredbåndsinternett i nord, er levert av IDEAS.

Den elliptiske banen til ASBM vil gi unike muligheter til å måle strålingsmiljøet i ulike høyder over jorda.

– Dette er en betydelig leveranse, og også en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort med NORM, sier Gunnar Mæhlum, administrerende direktør ved IDEAS.

Kontrakten ble vunnet i åpen konkurranse med rombedrifter fra hele Europa.

– Strålingsdetektoren NORM på ASBM-satellitten var en utløsende faktor for å få til denne leveransen. NORM ble mulig mye på grunn av et initiativ fra Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, og velvillighet fra Space Norway til å realisere NORM på ASBM. I tillegg vil IDEAS i samarbeid med Space Norway levere datatjenester til EU fro NORM, sier Mæhlum.

Utviklingen av NORM ble finansiert gjennom Norges bidrag til ESA. Samarbeidet med ESA gjør at IDEAS kan utvikle enda mer innovativ teknologi til bruk i rommet.

Mæhlum og resten av IDEAS er glade for å kunne levere strålingsdetektorer til ESA og den nye generasjonen med Galileo-satellitter.

– Vi er sikre på at strålingsdetektorene våre vil bidra til både påliteligheten og nytten av satellittnavigasjonssystemet Galileo, samt sørge for data som vil øke forståelsen av strålingsforholdene i rommet, sier Mæhlum.

– Det er svært hyggelig å se at IDEAS har fått tilslaget på denne kontrakten. Norsk Romsenter har fulgt bedriften gjennom flere år og har ved hjelp av ulike virkemidler støttet prosjektene deres, sier Kristian Svartveit, seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Slik kan en liten norsk aktør med spisskompetanse lykkes i konkurranse med bedrifter fra hele Europa.

– Dette viser på en bra måte hva vi får igjen for det vi bruker på støtte til virksomheter i norsk romindustri. Ikke bare får vi gode sensorer på norske satellitter, men også levedyktige og suksessfulle bedrifter, sier Svartveit.

Les mer om den økonomiske støtten til utviklingen av romindustrien i Norge som Norsk Romsenter kan gi her.

Det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo er verdens mest nøyaktige system for posisjon, navigasjon og tid. 

Mer enn fire milliarder mennesker over hele verden kan bruke Galileo. Alle smart-telefoner som selges i EU-landene kan bruke Galileo.

Dataene fra Galilo brukes for å finne nøyaktig posisjon, navigasjon og tid. Det er viktig ikke bare for alle former for transport på land, til havs og i luften, men også for konstruksjon, offshore-aktiviteter, jordbruk, finansielle transaksjoner, søk og redning, og mye mer.

Les om det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo her.