Skal holde vakt over romværet

Høy aktivitet og store utbrudd på sola gir dårlig romvær på jorda, som kan forstyrre satellitter og være skadelig for mennesker i bane. 

I ekstreme tilfeller kan dårlig romvær slå ut strømnettet og annen teknologi på jorda. 

I dag går flere romsonder i bane nær sola for å forske på dens atmosfære og magnetfelt. Men disse romsondene kan ikke så lett bedømme avstanden til solstormer som kommer rett mot dem. (Se også illustrasjonen øverst i artikkelen.)

Derfor utvikler den europeiske romorganisasjonen ESA nå romsonden Vigil, som skal overvåke romværet og se sola og dens utbrudd tidligere enn det dagens solsonder kan.

Les mer om hva romvær er og hvorfor det kan være farlig her.

Ute ved Lagrange-punkt 5

Dette skal Vigil gjøre ved å gå 150 millioner kilometer ute i rommet på et sted som heter Lagrange-punkt 5 (L5). 

Her er tyngdekraften mellom sola, jorda og månen i balanse, slik at romsonden ikke blir trukket mot noen himmellegemer i det hele tatt.

Det finnes fem slike Lagrange-punkter mellom sola, jorda og månen. Flere romsonder går ved Lagrange-punkt 1 og 2, for å kunne observere rommet uten lysforstyrrelser fra jorda eller sola.

Vigil blir verdens første romsonde for overvåking av romvær til å gå ved Lagrange-punkt 5.

Sola og jorda sett fra siden

Ved L5 skal Vigil gå i en vinkel på cirka 60 grader bak jorda i dens bane rundt sola. 

- Det betyr at Vigil vil se både sola og jorda fra siden, slik at den kan oppdage aktive områder på sola som kan skape farlige solstormer flere dager tidligere, og måle solstormer som er på vei mot jorda med høyere nøyaktighet enn før, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter. 

Dessuten skal Vigil undersøke solas magnetfelt, også for å kunne oppdage områder med høy aktivitet før de har utbrudd. 

- Dermed kan Vigil kan se potensielt farlige aktive områder på sola 4-5 dager tidligere enn romsondene som går i bane rundt jorda eller ved Lagrange-punkt 1 i dag, sier Brekke. 

Et annet instrument ombord på Vigil vil overvåke solas ultrafiolette stråling, for å se områder på sola som har utbrudd.

- Sammen vil disse instrumentene gi tidlig varsel om utbrudd på sola og dårlig romvær, og øke forståelsen om hvordan slike utbrudd oppstår og utvikler seg over tid, sier Brekke.

Måle solvinden på stedet

Et tredje instrument på Vigil skal holde øye med solas ytre atmosfære, kalt koronaen. Herfra slynges enorme mengder høyenergetiske partikler ut i rommet.

Vigils fjerde instrument, et vidvinkelkamera, vil kunne se utbrudd fra sola mens de er på vei gjennom rommet mot jorda. 

- På grunn av solas rotasjon, sprer solvinden seg ut i rommet i spiralformete bølger kalt Parker-spiraler. Ved L5 kan Vigil lett måle Parker-spiralene ved hjelp av et eget instrument, sier Brekke.

Det sjette instrumentet ombord er en magnetfeltmåler, som sitter på enden av en syv meter lang stang for å unngå forstyrrelser fra romsonden selv.

Slik vil Vigil kunne måle solvinden, strømmen av partikler som sola sender ut hele tiden, og som påvirker alle himmellegemene i solsystemet. 

Norge er spesielt utsatt for romvær

- Sammen vil instrumentene til Vigil både kunne se og varsle om utbrudd på sola og dårlig romvær mye tidligere enn før, og slik bidra til at store forstyrrelser eller skader på satellittene vi er avhengige av her på jorda kan unngås, sier Brekke.

- Ikke minst vil Vigils plassering ved L5 også kunne gi mye spennende forskning og ny kunnskap om sola, dens atmosfære og magnetfelt, og samspillet med jorda og de andre planetene i solsystemet, sier Brekke til slutt.

Dataene fra Vigil vil brukes til å lage mer nøyaktige romværvarsel, inkludert ESAs eget Space Weather Service Network.

Etter planen skal Vigil skytes opp i 2031.

Flere av Norges nasjonale satellitter forsker å romværet, og Norge er et av de landene som kan påvirkes mest av dårlig romvær. Les mer om det her.