En etterlengtet satellitt skytes opp

Sentinel-1 er blant de satellittene som blir mest brukt av norske aktører, innen både offentlig forvaltning, forskningsmiljøer, bedrifter og organisasjoner. 

Norge, med sin lange kystlinje og store havområder, har stor nytte av Sentinel-1-satellittene fordi de observerer store og fjerntliggende områder på jorda, jevnt og raskt. 

Radarteknologien sørger for at disse satellittene ser gjennom skyer og uannsett lysforhold, slik at dårlig vær og vintermørke på bakken ikke er noen hindring.

Sentinel-satellittene er en del av EUs Copernicus program, det europeiske programmet for overvåking av jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt. Disse satellittene bygges og skytes opp av den europeiske romorganisasjonen ESA.

Dekke hele jorda hver sjette dag

Sentinel-1A ble skutt opp i 2014. I 2016 kom tvillingsatellitten Sentinel-1B, slik at radarparet sammen kunne dekke hele jorda hver sjette dag.

Men i 2022 måtte Sentinel-1B avslutte sitt oppdrag på grunn av teknisk svikt. Dermed ble dekningen fra radarsatellitter sjeldnere, noe som påvirket alle brukerne av dataene fra Sentinel-1 satellittene. Les mer om det her. 

Nå er den tredje Sentinel-1-satellitten, Sentinel-1C, endelig klar for oppskyting. Det skal etter planen skje 3. desember 2024, med Vega-C, den nye europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster. 

Oppskytninger med Vega-C går fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

- Venter spent på ny radarsatellitt

- Det er mange brukere, også i Norge, som venter spent på Sentinel-1C, sier Vigdis Lonar, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Hun er norsk representant i programkomiteen for jordobservasjon i ESA. Dermed er hun med på å avgjøre hvilke nye jordobservasjonsprosjekter som romorganisasjonen skal satse på.

- Data fra Sentinel-1-satellittene danner grunnlaget for en rekke tjenester, blant annet InSAR Norge, som gir stor nytteverdi til samfunnet. Maritim sikkerhet og transport, sjøisvarsling, skogovervåkning, flomkartlegging og overvåkning av isbreer er andre områder der disse observasjonene blir mye brukt i Norge, sier Lonar.

Etter oppskytingen vil Sentinel-1C bli testet, kalibrert og innkjørt i cirka tre måneder. Først da vil de operasjonelle dataene leveres til brukerne, ikke bare i Norge, men over hele Europa.

Enda bedre overvåking av skipstrafikk

Sentinel-1C vil gå i bane parvis med Sentinel-1A, slik at de sammen dekker hele jorda hver sjette dag.

- Sentinel-1A jobber nå på overtid ifølge det satellitten var beregnet til å vare i rommet. Heldigvis er etterfølgeren, Sentinel-1D, klar til å skytes opp en gang i siste halvdel av 2025, sier Lonar.

Når Sentinel-1C og Sentinel-1D er kommet trygt i bane, vil dekningen av radardata over norske områder være god. 

- I tillegg til radarinstrumentet ombord, vil de nye Sentinel-1-satellittene også ha et AIS-instrument (Automatic Identification System) for enda bedre overvåking av skipstrafikk, sier Lonar.

Data fra Sentinel-satellittene gjøres tilgjengelige for brukerne via det nasjonale bakkesegmentet og Copernicus Data Space Ecosystem.

Har undersøkt breene på Svalbard

Sentinel-1-satellittene ble nylig brukt til å undersøke breer på Svalbard og hva som skjer med dem om sommeren når kalvingen er størst. 

Her ble store breer som Kronebreen og Kongsvegen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard overvåket i detalj. 

Forskningsprosjektet Space For Shore, et samarbeid mellom forskere i Frankrike og ved NORCE i Norge, analyserte mer enn tusen bilder tatt av Sentinel-1-satellittene. 

Slik målte forskerne brefronten om sommeren fra 2015 til 2023. Resultatene viser hvordan brefronten til blant annet Kronebreen i Kongsfjorden har trukket seg tilbake. (Se animasjonen over.)

En ny generasjon miljøsatellitter

Til nå er det blant annet de operasjonelle Sentinel-1-satellittene og forskningssatellitten CryoSat som har blitt brukt til å overvåke utbredelsen og tykkelsen av is og snø i polare områder.

Om noen år vil flere operasjonelle satellitter holde øye med jordas is- og snømasser. Blant dem er Copernicus Polar Ice and Snow Topography Altimeter (CRISTAL) og Copernicus Imaging Microwave Radiometer (CIMR). De skal skytes opp mot slutten av 2020-tallet.

- En ny generasjon Sentinel-1-satellitter er også på vei, Sentinel-1 Next Generation, med videreutviklet teknologi og enda høyere oppløsning. Satellittene vil ta over stafettpinnen etter Sentinel-1s første generasjon (Sentinel-1A, -1B, -1C, -1D) og vil skytes opp fra tidlig på 2030-tallet, sier Lonar til slutt.

Kontakt

Vigdis Lonar – Seniorrådgiver, Jordobservasjon – Norsk Romsenter – 415 63 198