Til hovedinnhold

Tvillingen til himmelfenomenet Steve sett over Norge

Himmelfenomenet Steve ble først beskrevet av nordlysentusiaster i 2017. Nå har tvillingen til Steve blitt oppdaget med god hjelp av en norsk fotograf.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
7. juni 2024
Her er det lilla båndet midt på himmelen tvillingen til himmelfenomenet Steve. Det grønne båndet er vanlig nordlys.
Her er det lilla båndet midt på himmelen tvillingen til himmelfenomenet Steve. Det grønne båndet er vanlig nordlys.Foto: Dr. S. Nozawa / T. Kawabata / Nagoya Universitet

Steve, eller Strong Thermal Emission Velocity Enhancement, er en strøm av ekstremt varme ioner som oppstår høyt i atmosfæren. Denne lysende strømmen er som oftest lilla og varer bare en kort stund.

Steve ble først beskrevet av en gruppe nordlysentusiaster og fotografer i Canada. Siden de ikke visste hva det lysende fenomenet var for noe, kalte de det bare for Steve. 

Etter hvert ble Steve både sett og undersøkt av forskere, blant annet ved hjelp av satellittene Swarm, som forsker på jordas magnetfelt og indre.

Swarm er en av den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitter i serien Earth Explorers. Du kan lese mer om Swarm her.

Har Steve en tvilling?

Steve var først antatt å være et nordlysfenomen, men siden nordlyset som regel er grønt, rødt eller blått og kan vare i timevis, ble det klart at Steve ikke var nordlys.

Steve sees som oftest på himmelen etter solnedgang men før midnatt. Da beveger denne strømmen av ekstremt varm gass seg vestover. 

Men kan Steve også bevege seg østover etter midnatt og før soloppgang? Har Steve en tvilling på den andre siden av midnatt?

Forskning gjort av Universitetet for elektrokommunikasjon i Japan, Det svenske instituttet for romfysikk, Norges arktiske universitetet i Tromsø og den norske fotografen Gabriel Arne Hofstra i Tromsø, tyder nå på det.

De europeiske forskningssatellittene Swarm undersøker jordas magnetfelt og indre. Foto: ESA/AOES Medialab

Swam forsker på jordas magnetfelt, nordlys, romværet og jordas indre.

Illustrasjon: ESA/AOES Medialab

Fra forskningsstasjon utenfor Tromsø

Forskningsgruppen laget en telefonapplikasjon som samlet bilder av nordlyset tatt av et digitalt kamera som ser hele nattehimmelen ved Ramfjordmoen Forskningsstasjon utenfor Tromsø.

Da fotograf Hofstra gikk gjennom arkivene med bildedata fra dette kameraet, så han noe som liknet på Steve på et bilde fra den 28. desember 2021.

- Det har vært fantastisk å ha bidratt til ny forskning og hjelpe forskere med å løse dette himmelmysteriet. Det viser at entusiaster og publikum kan hjelpe forskerne med å bedre forstå verdenen som vi lever i, sier Hofstra til ESA.

- Får vi flere folk som også ser på nattehimmelen, kan vi hjelpe til med å finne ut av mer. Med det kraftige nordlyset i mai håper jeg at flere har blitt interessert i romfysikk og hvordan publikum kan bidra til forskning, sier Hofstra.

Swarm løser mysteriet

Men fenomenet som Hofstra så på bildet var litt forskjellig fra Steve. Den rundt 1000 kilometer lange buen av lys dukket opp etter midnatt, og var nærmere nordpolen enn det grønne nordlyset som også kunne sees på bildet fra 2021.

Forskerne undersøkte derfor målinger gjort av Swarm i det samme området rundt 28. desember 2021. 

Ingen av de tre satellittene i Swarm fløy direkte gjennom området som Hofstra så på bildet, men to av dem hadde likevel målt den elektriske strømmen i regionen både før, under og etter hendelsen.

Disse dataene viste av der var en strøm av ioner som beveget seg østover der himmelfenomenet på bildet lyste lilla. Det var Steves tvilling.

Swarm målte strømmen av elektrisk ladde partikler over Norge under himmelfenomenet Steve i 2021.

Swarm målte strømmen av elektrisk ladde partikler over Norge under himmelfenomenet Steve i 2021.

Grafikk: ESA

- Som forsker har samarbeidet med en fotograf for å avdekke dette nye fenomenet vært en fantastisk opplevelse, sier Sota Nanjo, forsker ved Universitet for elektrokommunikasjon i Japan. Han er også førsteforfatter på forskningsartikkelen som beskriver Steves tvilling.

- Dette funnet åpner ikke bare for nye oppdagelser innen nordlysfysikk, men understreker også betydningen av kontinuerlig samarbeid mellom forskere og fotografer på dette feltet. Slikt samarbeid vil bli spesielt viktig i de neste årene når solaktiviteten når nytt maksimum og vi kan få se mye mer nordlys, sier Nanjo til ESA.

- Det er fantastisk å se enda et eksempel på vellykket folkeforskning. De millionene av bilder som folk tar av nordlyset og andre himmelfenomener, kan sammen med data fra satellitter som Swarm gi oss en bedre forståelse av hvordan romværet påvirker jordas atmosfære, sier norske Anja Strømme som er "Mission Manager" for Swarm i ESA. 

Du kan lese mer om hva romværet rundt jorda er her.