Norges investering i ESA-programmene

Investeringene fra medlemslandene til European Space Agency (ESA) er delt i to: 

• En obligatorisk del som dekker administrasjon og vitenskapsprogrammet.
• En frivillig del der landene selv avgjør hvilke programmer de ønsker å delta i.

Hvert 3. - 4. år møtes ESAs romministre for å bestemme omfanget av både nye og videreførte frivillige programmer i ESA. Utgangspunktet er at land skal delta etter størrelsen på sitt netto nasjonalinntektsnivå (NNI). 

Noen land deltar på høyere, andre på lavere nivå, og noen land avstår fra å delta i ulike programmer. Nasjonale interesser og industriell kapasitet styrer deltakelsen. Det er f. eks. naturlig at Norge er mer interessert i havovervåkning enn det Østerrike og Sveits er.

Begrunnelsen for deltakelse varierer fra medlemsland til medlemsland, men en felles motivasjon er at ESA er det største løpende spesifikke FOU-programmet i Europa med et årlig totalbudsjett på nær 3,5 milliarder euro finansiert av medlemslandene. 

Sammen kan landene gjennomføre store satsinger som er umulig for hvert land alene. Norge er et lite land befolkningsmessig, men har et samlet land- og havareal som en stormakt. Som alle andre land i Europa trenger vi internasjonalt samarbeid for å dekke våre nasjonale behov i rommet, og ESA er hovedverktøyet for dette.

Tjenestene fra rommet innen kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon er en stadig mer integrert del av hverdagen for innbyggerne i et høyteknologisk smart samfunn, også i Norge. Effekten vil bli stadig større, både i næringslivet og i det offentlige tjenestetilbudet. 

Teknologiutviklingen i ESAs frivillige programmer legger basis for neste generasjon satellitter, raketter og anvendelser. For at norsk industri skal ha like rammevilkår og være konkurransedyktig i kampen om ESA- og EU-kontrakter, er det avgjørende å delta i ESA-programmene på områder som rakettutvikling, teknologi og telekommunikasjon. 

Internasjonal romindustri er avhengig av offentlig innsats, ofte både i investeringsfasen og senere som kunde.

Jordobservasjonsprogrammene i ESA er helt avgjørende for forståelse av klimautviklingen, og legger det teknologiske og kunnskapsmessige grunnlaget for kommende europeiske værsatellitter og miljøsatellitter i Copernicus. 

ESAs teknologioverføringsprogram utnytter synergieffekter mellom rom- og bakkebasert virke. Et inkubasjonssenter i dette programmet er etablert, ESA BIC Norway, og drives av Kjeller Innovasjon.

Etter den innledende budsjettbehandlingen våren 2016 ble det på oppdrag av NFD gjennomført en ekstern evaluering av de samfunnsøkonomiske forholdene ved deltakelse i ESAs frivillige programmer. 

Konsulentselskapet Menon gjennomførte evalueringen etter retningslinjer definert av Finansdepartementet. For nær 90 % av midlene som er satset i ESAs frivillige programmer etter 2004, fant de en svært høy samfunnsøkonomisk gevinst.

Menon understreker også at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten gitt av arbeidet innen romindustrien, er høyere enn i sammenlignbare virksomheter.

Deltakelsen i ESAs frivillige programmer er samfunnsøkonomisk svært lønnsom og et klart bidrag til hva Norge kan gjøre ”etter olja”. En nedgang i ESA-investeringene vil medføre samfunnsøkonomiske tap.

ESA-deltakelsen er ytterst nyttig for industrilokomotiver som Kongsberggruppen og NAMMO, og institutter som SINTEF, Nansensenteret, NORUT og NILU. Gjennom Norsk Romsenters arbeid med ESA-kontrakter og nasjonale følgemidler utvikles nye og livskraftige bedrifter innen romvirksomhet; Presens, IDEAS, Zaptec og Norsk Titanium er gode eksempler.

Bruken av satellitter i norsk forvaltning er økende. Deltakelse i ESAs frivillige programmer er såkornet for høsting i EUs og EUMETSATs operative romprogrammer. Kompetansen som bygges i de frivillige programmene i kombinasjon med nasjonale følgemidler, posisjonerer norsk industri slik at de blir best innen sine nisjer og vinner kontrakter i EU og ESA.

Norges stemme høres klart i Europa innenfor romvirksomhet. Deltakelsen i ESA, der vi har full medbestemmelsesrett, gir oss påvirkningsmuligheter på områder innen europeisk industri- og rompolitikk som vi ellers er utestengt fra.