Den virkelige norske romalderen startet med den første rakettoppskytningen fra Andøya i 1962 for å undersøke nordlyset innenfra. Siden da har norske forskningsmiljø deltatt i et stort antall internasjonale romprosjekter og særlig gjennom medlemskapet i ESA.
De naturgitte forutsetningene, med en plassering under nordlyset og en tidlig satsing på solfysikk, har medført at mye av norsk utforskning av verdensrommet er innen det vi kaller sol/jord forskning. I tillegg er det også mange forskere som undersøker universets opprinnelse og utvikling - det fagfeltet som vi kaller kosmologi.
I de senere år har vi også bygget opp ekspertise på utforskning av planetene i vårt eget solsystem og i dag kjører den norske bakkeradaren RIMFAX rundt på Mars som en del av NASAs rover Perseverence. Vi har også flere forskningsprosjekter på den internasjonale romstasjonen.
Satellitter og romstasjoner i fritt fall rundt jorda gir mulighet til å utøve forskning uten at tyngdekraften spiller inn. Dette er viktig for å forstå en mengde fenomener vi tar for gitt på jorda.
Det gjelder plantevekst, dannelse av krystaller og forbrenning. Innen disse områdene deltar norske forskere i internasjonale forskningsgrupper.
Forskning i og fra rommet er mye mer enn utforskning av verdensrommet. Forståelsen av hvordan klimasystemene, havstrømmer og bevegelsene av jordskorpa, er områder som bare kan bringes videre ved hjelp av romsystemer. Norge er lang framme i denne forskningen.
Det meste av norsk forskning som utnytter rommet gjøres innen rammen av ESA samarbeidet, men i tillegg er det også et nært samarbeid med USA, Canada og Japan.