Den første Ariane 6 snart klar for oppskyting

Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster. For eksempel en eller to store satellitter eller romsonder, flere mindre satellitter eller andre romfartøy, eller mange småsatellitter på en gang.

Ariane 6 tar over for Ariane 5. Da denne bæreraketten hadde sin siste oppskyting 6. juli 2023, var det som en av verdens mest brukte og pålitelige oppskytingssystem.

Den nye bæreraketten kommer i to versjoner, en med to startraketter festet til hovedraketten, kalt Ariane 62, og en med fire startraketter, kalt Ariane 64.

Ariane 62 skal skyte opp nyttelaster på opptil 4500 kilo til geostasjonær bane, eller på opptil 10 300 kilo til lav jordbane.

Ariane 64 skal skyte opp nyttelaster på opptil 11 500 kilo til geostasjonær bane, eller på opptil 20 600 kilo til lav jordbane.

Den aller første oppskytingen med Ariane 6 skal etter planen finne sted til sommeren. Det skjer fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

18 forsøk og småsatellitter blir med

På den aller første turen får Ariane 6 med seg til sammen 18 vitenskapelige eksperimenter og småsatellitter. 

De skal blant annet måle romværet, forske på sola, undersøke gammaglimt, spore ville dyrs trekkmønster, teste solcellepaneler som kan reparere seg selv, og mer. 

En av småsatellittene skal testes for landbruk, en annen skal prøve ut teknologi for radiokommunikasjon. 

Hele ni småsatellitter skal settes ut i bane ved hjelp av spesielle slippmekanismer, mens noen av de vitenskapelige eksperimentene blir værende på det øvre trinnet av Ariane 6 så lenge den flyr.

To av forsøkene skal slippes ut i rommet i kapsel, som så går gjennom jordas atmosfære for å lande på bakken. 

Småsatellittene og forsøkene som blir med den første turen kommer fra både romorganisasjoner som NASA og europeiske ESA, fra universiteter og andre forskningsinstitusjoner, og fra kommersielle selskaper.

Du finner hele listen over forsøkene og småsatellittene og hvem de er fra, her.

Norske nyutdannede hos ESA

Fire av eksperimentene på den første turen til Ariane 6 vil bli med bæreraketten i løpet av hele ferden. 

En av disse er YPSat, som skal ta bilder og video av Ariane 6 under turen, for å undersøke nøyaktig hvordan den nye bæreraketten oppfører seg i rommet.

YPSat er laget av den europeiske romorganisasjonens Young Professionals (YP). Disse er unge nyutdannede som får plass hos ESA for å lære mer om rombransjen og oppleve hvordan det er å jobbe for en romorganisasjon. 

Her er de nyutdannede med på å utvikle ekte romprosjekter, som for eksempel YPSat.

Flere norske nyutdannede har vært med på YP-programmet, og tre av dem var med på å utvikle deler av YPSat i 2023. Du kan lese mer om hva de gjorde her.

YP-programmet er bare en av de mange mulighetene som ESA har for studenter og nyutdannede. De ønsker seg spesielt norske søkere.

Norsk Romsenter hjelper med å informere om disse mulighetene og hvordan du går frem for å søke på dem. Les mer om det her.

Dette leverer norsk industri til Ariane 6

Flere norske bedrifter leverte teknologi til Ariane 5, som var kritisk viktig for oppskytingsprosessen.

Kongsberg Defence & Aerospace stod for spesielle bolter som holdt startrakettene fast til den store hovedraketten.

Nammo leverte 20 rakettmotorer til hver Ariane 5. Disse sørget for at startrakettene ble styrt bort fra hovedraketten etter at de løsnet under oppskyting. 

Kongsberg Space Electronics leverte teknologi for å måle drivstoff i tankene til Ariane 5 under hele ferden.

Norsk industri skal også levere til Ariane 6. Derfor er det norske flagget også med i logoen til Ariane 6 (se illustrasjonen over).

Kongsberggruppen sørger blant annet for øvre fester til startrakettene til Ariane 6, samt en optisk sikkerhetsbarriere for antenningssystemet.

Nammo leverer tenneren til startrakettene og separasjonsmotorene til disse, samt spesielle sikringsmekanismer til de første oppskytingene med Ariane 6.

Du kan lese mer om norsk industris leveranser til Ariane 5 her.