Dette er ESAs planer frem mot 2040

I dokumentet ESA Strategy 2040 har ESA skissert opp planene sine frem mot 2040, med fem hovedmål for romorganisasjonens aktiviteter. Norge har vært medlem av ESA siden 1987. 

ESA Strategy 2040 er et levende dokument som skal endre seg med behovene til ESA og dets medlemsland over tid.

Ikke minst er dokumentet med på å danne grunnlag for forslagene til romaktiviteter som skal legges frem for gjennomgang og finansiering av medlemslandenes romministre i november 2025. 

De fem hovedmålene for ESA er:

1 Beskytte jorda og klimaet

2 Utforske og oppdage

3 Styrke europeisk selvstendighet og motstandskraft

4 Øke vekst og konkurransedyktighet

5 Inspirere Europa

Hele planen kan leses på engelsk her, og et sammendrag finner du her.

Beskytte jorda og klimaet

I dag utvikler, skyter opp og styrer ESA flere satellitter som forsker på eller holder operasjonelt øye med flere sider av jordas klima og miljø.

Frem mot 2040 skal ESA fortsette å blant annet overvåke klimaet, hjelpe til med å forutsi ekstremvær, spore endringer i jordas miljø, og støtte utviklingen av strategier for å minimere og tilpasse oss effekten av klimaendringene. 

ESA jobber også med flere nye satellitter i Earth Explorer- og Copernicus-programmet, som Norge bruker flittig.

Romsøppel er restene etter satellitter og andre romfartøy som ikke lenger er i bruk, og er en fare for aktive satellitter og romfartøy i bane. ESA har derfor ambisjoner om å unngå å danne mer romsøppel innen 2030.

ESA utvikler romferder som skal rydde romsøppel i bane, og teknikker som skal gjøre det lettere å brenne romsøppel opp i atmosfæren. 

ESA jobber også, i likhet med de andre store romorganisasjonene, med metoder for å beskytte oss mot asteroider som kan komme på kollisjonskurs med jorda. Asteroidesondene Hera og Ramses er slike romferder. 

Utforske og oppdage

Månen er det neste store målet for den bemannete utforskingen av rommet. 

ESA bidrar til NASAs nye måneferder i Artemis-programmet, utvikler sitt eget landingsfartøy for forsyninger til månen, planlegger satellittsystemer for navigasjon og kommunikasjon ved månen, og andre romferder dit.

Det samme gjelder teknologi og løsninger for romferder til Mars.

Romsonder fra ESA er på vei til både Merkur og Jupiter, og vil være fremme mot slutten av dette tiåret eller i begynnelsen av det neste. Hva vil disse romsondene avsløre om solsystemet vårt?

ESA utvikler også flere romteleskoper, som blant annet skal lete etter planeter som likner på jorda og kan ha forhold for liv, og gi hint om de største og mest intrikate mysteriene i universet.

Uavhengighet og motstandskraft

For at Europa skal kunne ha uavhengig tilgang til rommet, utvikler ESA egne europeiske oppskytingssystemer. Flere av disse skal være gjenbrukbare.

Dessuten skal ESA være med på å styrke europeisk kommunikasjon, navigasjon, observasjon og katastrofehjelp med satellitt. 

Blant annet er den andre generasjonen av satellitter i det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo og de europeiske værsatellittene MetOp under utvikling.

Øke vekst og konkurranse

ESA jobber med teknologi blant annet for kunstig intelligens, kvantesystemer og autonome fartøy. Slik teknologi kan revolusjonere utforskingen av rommet, og livet på jorda. 

Ikke minst støtter ESA europeisk industri, fra romindustrigiganter til oppstartsbedrifter. Dette gir økt innovasjon og flere jobber, og bedre industrikapasitet og økonomisk fleksibilitet for medlemslandene.

ESA sikter på at Europa skal ha en ledende kommersiell romvirksomhet innen 2040. Ved å tiltrekke seg investorer og talent, og oppmuntre til samarbeid mellom privat og offentlig sektor, vil ESA skape et miljø som investorer kan bli med og vokse i.

ESAs Business Incubation Programme har kontorer over hele Europa, inkludert i Norge.

ESA samarbeider også med universiteter og forskningsmiljøer over hele Europa, blant annet NTNU i Norge, for å få raskere utvikling av ny kunnskap og ny teknologi.

Inspirere til en bedre fremtid

Sist, men ikke minst, skal ESA inspirere Europas industri og innbyggere.

Derfor ønsker ESA et tett samarbeid med medlemslandene, EU og andre nøkkelpartnere, for å utvikle europeiske romprogrammer innen blant annet jordobservasjon, satellittnavigasjon og satellittkommunikasjon.

Dessuten kan romvirksomhet inspirere til økt samarbeid ved å danne en felles visjon for utforskning, innovasjon og fremgang.

Et slikt internasjonalt samarbeid kan styrke Europas påvirkningskraft og diplomatiske forbindelser, og gjøre kontinentet bedre i stand til å svare på globale utfordringer.