Holder tett øye med liten nærgående asteroide

Nærgående asteroider er asteroider med baner som tar dem nær jorda. Romorganisasjonene holder øye med tusenvis av slike asteroider, og hvert eneste år suser flere av dem forbi oss.

Den europeiske romorganisasjonen ESA og andre holder nå tett øye med asteroiden 2024 YR4, for å beregne banen dens mer nøyaktig.

Asteroiden 2024 YR4 har en bane som med dagens kalkulasjoner gjør at den har en sjanse på 1,2 prosent for å treffe jorda den 22. desember 2032.

- Det er 98,8 prosents sannsynlighet for at 2024 YR4 ikke kommer til å treffe jorda. Men dette er nok til at ESA og andre ser nærmere på den, sier Yngvild Linne Andalsvik, fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter.

Beregningene per i dag viser at asteroiden ikke står i fare for å treffe Norge.

Vil få vite mer i 2028

Selv om 2024 YR4 med stor sannsynlighet ikke kommer til å treffe jorda, er det den asteroiden som har scoret høyest på Torino-risikoskalaen for asteroider, og den første i historien som har fått 3 av 10. 

- Dermed steg 2024 YR4 raskt til toppen av listen over potensielt farlige asteroider, sier Andalsvik.

Asteroiden befinner seg nå så langt unna jorda at den snart forsvinner ut av observasjonsavstand, slik at det er vanskelig å få mer informasjon om den, men den blir likevel gransket nøye. 

- Neste gang 2024 YR4 kommer nær nok til å observeres blir i 2028, og da vil vi få vite mer om asteroiden og dens bane, sier Andalsvik.

For de fleste nærgående asteroider blir risikoen for en treff sterkt redusert fra asteroiden først blir oppdaget til banen dens blir beregnet mer nøyaktig.

Internasjonal respons på asteroider

2024 YR4 er ingen stor asteroide, den er antatt å være fra 40 til 90 meter lang. Et treff av en slik asteroide vil kunne gi betydelige ødeleggelser, men bare lokalt.

FNs Internasjonale nettverk for varsling av nærgående asteroider (IAWN) koordinerer den internasjonale responsen på nærgående asteroider og har utarbeidet en protokoll for dette. 

- Dermed blir 2024 YR4 gjenstand for både nøyaktig sporing, og for vurdering av mulige rombaserte tiltak for å styre asteroiden unna jorda, sier Andalsvik.

FNs Rådgivende gruppe for planlegging av romferder (SMPAG), som anbefaler mulige tiltak mot asteroider, skal møtes denne uken. Her blir naturlig nok den nærgående asteroiden et tema.

Norsk Romsenter overvåker romtrafikken for Norge

Norsk Romsenter er Norges representant i ESAs Space Safety-program, og blir informert om større hendelser som nærgående asteroider. Denne informasjonen blir formidlet til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Her i Norge er det Norsk Romsenter som har som oppgave å overvåke rommet, spesifikt romtrafikken. 

- Det vil si både satellitter og romsøppel. En asteroide har samme grunnleggende fysikk for beregning av banen, så problemstillingen her er ikke ulik, sier Andalsvik. 

Det er DSB som har ansvaret i Norge for å koordinere responsen på  samfunnskritiske hendelser, og det er forselått at dette også bør omfatte nærgående asteroider. 

Godt innenfor månens bane

Selv om 2024 YR4 med størst sannsynlighet ikke kommer til å treffe jorda i 2032, vil den suse forbi godt innenfor månens bane. 

- Det er en betydelig grunn til å holde tett øye med 2024 YR4, og få mer kunnskap om dens bane, sammensetning, fart og mer, sier Andalsvik. 

2024 YR4 ble ikke oppdaget før den 27. desember 2024. Det skyldes trolig den relativt lille størrelsen på asteroiden.

- Vi har god oversikt over de virkelig store nærgående asteroidene, men 2024 YR4 er i en størrelsesorden som er vanskeligere å oppdage og dermed ha en fullstendig oversikt over. Nye planlagte observatorier både på jorda og i rommet vil gjøre dette lettere og raskere, sier Andalsvik.

ESA sporer i dag nærgående asteroider helt ned til 10-20 meter lange.

Tester forsvar mot asteroider

En test på forsvar mot nærgående asteroider ble utført av den amerikanske romsonden Dart i 2022. 

Da smalt Dart inn i den lille asteroiden Dimorphos, som går i bane rundt den større asteroiden Didymos, for å se hvordan det påvirket banen til Dimorphos.

Dette forsøket vil bli undersøkt mer nøyaktig av ESAs romsonde Hera, når den kommer frem til Didymos og Dimorphos i 2026.

ESA planlegger også romsonden Ramses, som skal undersøke den nærgående asteroiden Apophis i 2029, blant annet for å se hvordan banen dens endrer seg når den flyr forbi jorda. Her vil norske aktører også være involvert. 

Kontakt

Yngvild Linne Andalsvik – Fagsjef, Romovervåking – Norsk Romsenter – 482 11 733