Så mye romsøppel er det i bane rundt jorda

Vi er helt avhengige av satellittene i bane rundt jorda og funksjonene de har for samfunnet. Det gjelder alt fra styring av kritisk infrastruktur som strøm, vann, internett og banktjenester, til navigasjon for transport på landjorda, i luften, og til havs, og kommunikasjon som radio, fjernsyn, og mer.

Dette er bare noen av de viktige funksjonene som satellittene har i dagens samfunn. Les mer om det her.

Men det er trangt om plassen, spesielt i de mest brukte banene. Flere satellitter skytes opp. Samtidig blir det også mer romsøppel i bane rundt jorda.

Dette er restene etter gamle satellitter og andre romfartøy som ikke lenger er i bruk, rakettmotorer og andre deler etter oppskytinger, og bitene etter kollisjoner mellom ulike typer romsøppel og aktive satellitter.

Det viser ESAs nye rapport over romsøppel som ble presentert på den årlige konferansen om romsøppel som ble holdt i Tyskland fra 1. til 4 april 2025. Du finner hele rapporten her.

En sky av romsøppel rundt jorda

Ifølge ESAs beregninger er det i dag cirka 11 000 satellitter og annen infrastruktur i bruk i bane rundt jorda.

Samtidig sporer romorganisasjonene rundt 40 000 romsøppelobjekter. Disse må de aktive satellittene og andre romfartøy styre unna.

I august 2024 var det cirka 50 000 romsøppelobjekter større enn 10 centimeter, 1,2 millioner objekter større enn 1 centimeter, og 130 millioner objekter større enn 1 millimeter i bane.

Alt dette romsøppelet danner en sky av objekter, som suser i flere tusen kilometer i timen rundt jorda. Med slike hastigheter kan selv en bit på mindre enn en centimeter skade en mye større satellitt.

Gamle satellitter hoper seg opp

Gamle satellitter som forblir i banen de jobbet i, kan bli til mange romsøppelbiter om de eksploderer etter bruk, eller kolliderer med annet romsøppel.

Samtidig er det stadig flere aktører, spesielt i kommersiell sektor, som holder seg til de internasjonale standardene som har blitt utarbeidet for å unngå å skape mer romsøppel.

I gjennomsnitt går tre ganger hver dag hele satellitter eller deler av bæreraketter inn i jordas atmosfære for å brenne opp der. Satellitter som er lenger ute flyttes til en kirkegårdsbane etter endt levetid.

Men i banene med mest trafikk er det likevel ikke nok til å forhindre at gamle satellitter hoper seg opp og blir en kollisjonsrisiko.

Må rydde opp i romsøppelet

I 2024 var det flere objekter i bane som fragmenterte til mange mindre objekter, og som førte til minst 3000 flere søppelobjekter som nå må spores.

Dette viser hvor viktig det er å få bort satellitter som ikke lenger er i bruk, utforme nye satellitter slik at de ikke har mer drivstoff eller ladde batterier når de går ut av operasjon, som kan lede til eksplosjoner, og få satellittene til å brenne opp i jordas atmosfære når jobben er gjort.

Selv uten noen flere oppskytinger overhodet, vil mengden romsøppel øke. Det er fordi romsøppelet som allerede finnes rundt jorda fragmenterer raskere enn den mengden romsøppel som brenner opp i atmosfæren hvert år.

Kjedereaksjonen der kollisjoner og fragmentering av romsøppel skaper enda mer romsøppel i en kaskade, kalles for Kessler-syndromet. 

For å unngå at noen baner blir ubrukelige på grunn av Kessler-syndromet, må vi rydde opp romsøppelet der.

Internasjonal samarbeidsavtale

Ikke minst har romorganisasjonene planene klare for nye måneferder. Derfor må banene rundt både jorda og månen, og mellom jorda og månen, holdes trygge for romsøppel.

Det er kanskje spesielt viktig ved månen, hvor det ikke er sterk tyngdekraft til å dra romsøppelet ned i en tykk atmosfære for å brenne opp, som ved jorda.

ESA har utarbeidet nøye regler for hvordan deres satellitter og andre romfartøy skal planlegges, bygges, styres og fjernes fra bane etter bruk, for å unngå å lage mer romsøppel. 

I 2023 presenterte ESA en internasjonal samarbeidsavtale om ikke å skape mer romsøppel. I dag er denne avtalen undertegnet av 19 land og mer enn 150 kommersielle og ikke-kommersielle aktører. 

ESA holder også på å utvikle romferder som skal rydde romsøppel i bane. En av disse er ClearSpace-1. 

Norsk Romsenter har ansvar for romtrafikkovervåkingen

- Fra 2024 har Norsk Romsenter, gjennom sivil enhet for romtrafikkovervåking (SER), hatt et nasjonalt ansvar på sivil side for å følge med på romtrafikken og tilknyttede hendelser, samt å forstå nasjonale behov i forbindelse med dette, sier Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter.

SER holder oversikt over romtrafikken, hva som foregår i bane, og hva som kan skje der. Dette arbeidet baserer seg på oversikter og varsler fra flere organisasjoner, både i Europa og USA. 

- I Europa er dette knyttet til ESA og EUs Space Surveillance and Tracking-tjenester, sier Andalsvik.

Les mer om SER og den norske overvåkingen av romtrafikken her.

Kontakt

Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåking – Norsk Romsenter – 482 11 733