ESA skal samarbeide om kommersielle romstasjoner

Den europeiske romorganisasjonen ESA undertegnet samarbeidsavtalen (Memorandum of Understanding) med det amerikanske firmaet Vast på Berlin Air Show i Tyskland den 6. juni 2024.

Samarbeidsavtalen fastslår de to partenes intensjon om å jobbe sammen innen bemannet romfart, forskning, teknologi og kommersialisering i lav jordbane utenom Den internasjonale romstasjonen. 

Det amerikanske firmaet Vast har allerede planene klare for en liten romstasjon, kalt Haven-1, i lav jordbane. Haven-1 skal skytes opp med en Falcon 9-bærerakett fra SpaceX en gang etter 2025. Det blir verdens første kommersielle romstasjon. 

Haven-1 vil ha plass til et mannskap på fire, i opp til 30 dager av gangen. Her vil Vast tilby muligheter for forskning, teknologitesting og fremstilling i rommet for det private næringsliv og offentlige aktører. 

Kommersielt økosystem i rommet

- Den internasjonale romstasjonen er nå mer enn 20 år gammel og har fått oppdraget forlenget til 2030, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og romforskning ved Norsk Romsenter. 

Men etter det har ikke NASA, ESA og de andre partnerne i romstasjonssamarbeidet planer om en ny romstasjon bygget med offentlige midler i bane rundt jorda.

I stedet ønsker romorganisasjonene å stimulere til utviklingen av et kommersielt økosystem i lav jordbane. Her er det private selskaper som skal etablere nye romstasjoner, hvor både private og offentlige aktører som NASA kan kjøpe ulike tjenester.

- Derfor har NASA allerede inngått partnerskap om det som kalles for kommersielle destinasjoner i lav jordbane (Commercial LEO Destinations) for å utvikle konsepter for dette, sier Johannessen.

To firmaer som allerede har en slik avtale med NASA og som har planer for romstasjoner i lav jordbane, er Axiom Space, som skjøt opp ESAs svenske astronaut Marcus Wandt til Den internasjonale romstasjonen i januar 2024, Jeff Bezos’ romfirma Blue Origins, og firmaet Voyager med blant annet Airbus i ryggen.

Romstasjon med kunstig tyngdekraft

- Selv om de kommersielle romstasjonene skal bygges av private firmaer, vil de nok få mye investeringer og støtte fra det offentlige gjennom avtaler med romorganisasjoner som NASA og ESA, sier Johannessen. 

Dessuten blir de kommersielle romstasjonene, i hvert fall i starten, mye mindre strukturer enn det Den internasjonale romstasjonen er i dag. 

- Men planen er nok at de kommersielle romstasjonene skal bygges modulært og dermed kan vokse seg større over tid.

Vast planlegger i tillegg å ha kunstig tyngdekraft ombord på sine romstasjoner. Det skal gjøres ved hjelp av sentrifugaleffekt.

- Mangelen på tyngdekraft er helsemessig kanskje den største utfordringen ved å oppholde seg lenge i rommet. Romstasjoner med sentrifugaleffekt som gir kunstig tyngdekraft har lenge vært en ide innen science fiction, men ennå har ingen bygget noe slikt i virkeligheten, sier Johannessen.

Forskning, teknologi og turisme

Siden de nye romstasjonene skal være kommersielle, vil de ikke bare tilby muligheter for forskning, teknologitesting og fremstilling for private og offentlige aktører, men sannsynligvis også opphold i rommet for turister. 

- Det er ingen som vet nøyaktig hvordan den kommersielle verdikjeden i lav jordbane kommer til å se ut, eller hva slags forretningsmodeller som vil fungere. Her blir mye av veien til mens vi går, sier Johannessen.

Han anser den nye samarbeidsavtalen som et ledd i ESAs posisjonering for fremtiden i lav jordbane etter Den internasjonale romstasjonen.

- Kommersielt sett kan dette bli en synergi som går begge veier med private aktører. De kan tilby plass på romstasjoner for ESA, mens ESA kan tilby astronauter som kan utføre tjenester i rommet for de private selskapene, sier Johannessen.

Muligheter for norsk industri og forskning

Her blir er det også muligheter for europeisk industri og forskningsmiljøer, ikke minst de europeiske romgigantene og deres underleverandører i land over hele Europa.

Det samme gjelder for norsk industri og norske forskningsmiljøer, som har hatt flere vitenskapelige eksperimenter på romstasjonen, og som leverer teknologi til både de europeiske Ariane 6-bærerakettene og den europeiske modulen på NASAs nye månefartøy Orion.

- De nye og kommersielle planene for lav jordbane blir veldig spennende, og definitivt noe norsk industri og forskning vil kunne ha muligheten til å bidra til, sier Johannessen.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – 950 38 958