Til hovedinnhold

Copernicus - overvåkning av jordas klima og miljø

Copernicus er en satsning på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt. 

Utsnitt av Amazonas-elven i regnskogen.

Foto: CIFOR / Neil Palmer / CIAT

Satellittene som brukes til å overvåke og forske på jordas klima og miljø kalles for jordobservasjonssatellitter. 

De måler ulike klima- og miljøfaktorer ved jordas store systemer og kretsløp, som atmosfæren (vind og skyer), biosfæren (plante- og dyreliv), kryosfæren (is og snø), geosfæren (jordskjelv og vulkaner) og hydrosfæren (hav og vassdrag).

Noen av jordobservasjonssatellittenes største fordeler er at de kan undersøke enorme og vanskelig tilgjengelige områder jevnt og ofte, i mange tilfeller uavhengig av vær- og lysforholdene på bakken, og kan dekke hele jorda på bare noen dager. Slik sørger satellittene for ferske data hele tiden.

En annen stor fordel er at når en satellitt først har blitt utviklet og skutt opp, kan den jobbe fra ti til femten år i bane. 

Dette arbeidet kan overtas av liknende satellitter av nyere typer som blir skutt opp senere. Slik får brukerne av satellittene dataserier som strekker seg over flere tiår, noe som er nødvendig for å se hvordan klimaet endrer seg over tid. 

Copernicus er Europas jordobservasjonsprogram for klima- og miljøovervåking. Programmet er utviklet i samvirke med blant andre European Space Agency (ESA), EU-kommisjonen, medlemslandene og det europeiske miljøbyrået EEA. Copernicus ble et operasjonelt program i 2014.

Satellittene i Copernicus er alle operasjonelle satellitter og heter Sentinel, som betyr vakt. Norge er med i dette programmet og flere norske etater, organisasjoner, bedrifter, forskere og andre bruker dataene fra Copernicus. Disse dataene er fritt tilgjengelige for alle (se data).