Til hovedinnhold

Slik bruker Norge verdensrommet

Nytten er nesten umulig å kvantifisere med tall og i penger. Satellittene har blitt en av bærebjelkene i våre moderne liv.

Rommet er for alle

Dagens moderne samfunn er i stor grad bygget ved hjelp av satellitter. De har blitt en infrastruktur som vi hverken ser eller hører, men som er kritisk for at du kan leve livet du lever i dag. De er også kritiske for å løse mange av de utfordringene vi står overfor i fremtiden.

Hva skal vi med satellitter?

En enslig eik foran en lilla stjernehimmel.

En verden uten

Hvis satellittene sluttet å virke ville samfunnet vårt også feile. Internett hadde blitt rammet. Moderne navigasjon til land, til vanns og i lufta ville ikke vært mulig. Google Maps på mobilen? Glem det. Banksystemene hadde vært nede. Ingen værmeldinger på Yr. Sikkerheten og informasjonstilgangen på hele kloden hadde blitt ekstremt redusert. De fleste av oss tenker ikke på hvor viktige og nyttige satellittene egentlig er.

Foto: Pexels / Johannes Plenio

Viser apper på en smart-telefon.

Kommunikasjon

Satellitter brukes til å overføre informasjon over store avstander. Dette inkluderer telefon- og internettforbindelser, TV-overføringer og radiokommunikasjon. Satellittkommunikasjon har gjort det mulig å koble sammen verden på en måte som tidligere ikke var mulig.

Foto: Pexels

Jordobservasjonsbilde av Italia.

De passer på jorda

En av de aller viktigste jobbene til satellittene er å overvåke jorden fra rommet. Dette inkluderer værforhold, kartlegging av jordoverflaten og overvåking av miljøet og klimaendringene. Satellitter kan også brukes til å holde oversikt over aktiviteter som skjer på jorden, for eksempel trafikkovervåkning og grenseovervåking.

Foto: ESA

Navigasjon i bil.

Tid og sted

Satellitter brukes til å navigere og bestemme posisjoner og gi riktig tid. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og europeiske Galileo gir nøyaktig posisjons- og tidsinformasjon over hele verden, noe som har revolusjonert navigasjon og logistikk på jorden.

Foto: Pexels / Oleksandr

Norsk F 35.

For alt vi er

Satellitter er viktige for forsvaret. Forsvarssektoren overvåker fiendtlige aktiviteter og samler inn etterretningsinformasjon. Satellitter kan også brukes til å koordinere militære operasjoner og kommunikasjon mellom styrker på forskjellige steder.

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret

Illustrasjon av romteleskopet Euclid på vei mot Lagrange-punkt 2.

Satellitter benyttes også til å utforske universet og samle inn data om solsystemet, galaksen vår og universet. Dette inkluderer astronomiske observasjoner, kartlegging av planetoverflater og atmosfærer, og studier av solstormer og kosmisk stråling.

Foto: ESA

Klima og miljø

Utsnitt av Amazonas-elven i regnskogen.

Copernicus programmet

Copernicus er EUs program for overvåkning av jordas klima og miljø ved hjelp av satellitt. Satellittene som brukes til å overvåke og forske på jordas klima og miljø kalles for jordobservasjonssatellitter, og kan blant annet brukes til overvåkning av isbreer, måling av havnivå og kartlegge tørke. Les mer.

Foto: CIFOR / Neil Palmer / CIAT

Glacier

Overvåkning av isbreer

Med satellittdata kan vi få innsikt i hvordan isbreer endrer seg over tid, og det kan bidrar til å forstå og håndtere klimaendringer. Blant annet kan satellittdata gi informasjon om breomkrets, breareal og kalvingsfront, breoverflatetyper og likevektslinje, isbevegelse, bresprekker og surge, og bresjøer. Les mer.

Foto: ESA / C. Yakiwchuck

Sentinel-6 måler havnivået over hele verden og gjør at viktige dataserier fortsetter.

Måling av verdens havnivå

Havnivået er en nøkkelindikator for klimaendringer. Derfor er det å kunne måle havnivået nøyaktig og over flere tiår viktig for klimaforskning. Les mer.

Foto: ESA

Fuktigheten i jordsmonnet i Europa sett av SMOS i januar, februar og mars 2023 sammenliknet med året før.

Kartlegging av tørke

Den europeiske forskningssatellitten Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) har siden 2009 målt fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet. Denne satellittdataen brukes blant annet til klimaforskning. Les mer.

Foto: ESA

Satellittbilder vil overvåke ulovlig hogst av skog

Norsk initiativ for å bevare skog

Norway’s International Climate And Forest Initiative (NCFI) gir tilgang på satellittbilder for å bekjempe ulovlig hogst av skog. Les mer.

Foto: CIFOR

Systemer for posisjon, navigasjon og tid

Galileo is a European satellite navigation system consisting of satellites in orbit and ground stations all over the world

Galileo - verdens mest nøyaktige system for posisjon, navigasjon og tid

Galileo er et satellittsystem for samfunnsviktig infrastruktur i EU. Galileo er et av EUs største felles industriprosjekter noensinne. Les mer.

Foto: ESA / P. Carrill

Værvarsel

En av de seks MTG satellittene som skal gi mer nøyaktig værvarsel.

Værovervåking og værvarsel

Meteosat Third Generation (MTG) vil gi oversiktsbilder av været i hele Europa hvert 2,5 minutt, noe som vil gi forbedret værovervåking og korttidsvarsling. Les mer.

Foto: ESA / Mlabspace, CC BY-SA 3.0 IGO

Luftfart

De nasjonale luftfartsetatene i Belgia, Frankrike, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Spania, Sveits og Storbritannia har sagt ja til å være med og prøve ut Iris.

Effektivt system for kommunikasjon for piloter

Iris er et satellittsystem som gjør at fly kan kommunisere med bakkekontrollen, men uten å gjøre de travle radiofrekvensene for flytrafikk enda travlere. Les mer.

Foto: Norsk romsenter

EGNOS vil bidra til å bedre transporttjenester og spore kjøretøyer.

Forbedring av transport tjenester og sporing av transport

European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) forbedrer nøyaktigheten og påliteligheten til andre satellittnavigasjonssystemer. Dette gir færre forsinkelser og jevnere flytrafikk. Les mer.

Foto: ESA

Forsikring, økonomi og finans

Forsikringsselskapene som undersøker rapportert skade bruker jordobservasjonsdata til å vurdere skaden som har skjedd, spesielt etter naturkatastrofer som flom eller skogbrann.

Vurdering av forsikringsskade

Forsikringsselskapene bruker jordobservasjonsdata til å vurdere skader som har skjedd, spesielt etter naturkatastrofer som flom eller skogbrann. Les mer.

Foto: PEXELS / SVETA K

Skogbruk i regnskog

Handel av råvarer

Jordobservasjonsdata kan gi informasjon om tilgjengelighet og etterspørsel, og faktorer som påvirker dette.

Foto: CIFOR

Datasystemene til banker og børser over hele verden nøyaktig tid fra satellittnavigasjonssystemer for å tidsstemple og logge ulike typer transaksjoner.

Finansiell risikovurdering

I finanssektoren er risikovurdering prosessen med å analysere mulige hendelser som kan føre til tap av verdien til et objekt, lån eller investering. Investorer har lenge brukt ulike former for jordobservasjonsdata til å vurdere fysisk risiko for nåværende verdier.

Foto: EUSPA

Geofarer

En oversikt over Oslo. De røde punktene identifiserer hvor grunnen synker, mens de grønne punktene viser hvor grunnen nesten ikke beveger seg.

InSAR viser hvor grunnen beveger seg i Europa

Satellittdata kan gi pålitelig og oppdatert informasjon om bevegelser av grunnen på lokal, regional og kontinental skala, og kan bidra i risikovurdering av geofarer. Les mer.

Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs

Land- og skogbruk

Landbruksroboten AX1 bruker satellittnavigasjon til å bedre norsk landbruk

Navigasjon for roboter

Signaler fra satellittnavigasjonssystemene, som europeiske Galileo, kan brukes av roboter til å beregne posisjonen sin. Dette bruke blant annet i jordbrukssektoren. Les mer.

Foto: Kilte

NIBIOs nye tjeneste bruker Sentinel-2 til å se skader av barkbiller på skog.

Overvåking av barkbilleutbrudd

På 70-tallet ødela barkbiller granskog i Norge med en verdi på 2,3 milliarder kroner. Satellittbilder kan oppdage barkbilleskader på skog, og forebygge nye barkbilleepedemier. Les mer.

Foto: ESA

Elektronisk bjelle som bruker satellittdata

Elektroniske bjeller

Beitedyr går ofte på områder uten mobildekning, men ved hjelp av satellittdata kan elektroniske bjeller vise hvor beitedyrene befinner seg. Bjellene kan også varsler når dyrene beveger seg inn påområder der de ikke skal være. Les mer.

Foto: FindMy

DigiFarm bruker satellittdata til å kartlegge jorder raskere og mer nøyaktig.

Kartlegger jorder ved hjelp av satellittbilder

DigiFarm bruker satellittdata til produkter og tjenester som automatisk detekterer jorder og grensene til disse, hvor store jordene er, hva som er sådd på dem, og mer. Les mer.

Bilde: DigiFarm

Transport

Satellittnavigasjonssystema skal gjere jernbanen meir effektiv

Effektivisering av jernbane

Signala for posisjon, navigasjon og tid frå satellittnavigasjonssystem som Galileo og EGNOS blir brukte til transport både på land, på sjøen og i lufta, og effektiviserer blant annet jernbanen. Les mer.

Foto: GSA

Romvær

Solsatellitten SOHO ble skutt opp i 1995 og forsker fortsatt på sola, solvinden og romværet.

Værvarsel i rommet

Sola gir fra seg en konstant strøm av elektrisk ladde partikler. Denne strømmen av ladde partikler kalles for solvinden og påvirker alle himmellegemene i solsystemet, inkludert jorda. Les mer.

Foto: ESA / ATG medialab / NASA SOHO, CC BY-SA 3.0 IGO

Energi

GridEyes skal bruke satellittdata til å se hvor trær kan falle ned på strømledninger.

Forebygging av strømbrudd

Mer enn 80% av strømbruddene i Norge skyldes trær som faller over kraftledninger på grunn av sterk vind, men GridEyes vil bruke satellittdata til å se hvor vegetasjonen gir risiko for å komme i kontakt med strømledningene og forårsake strømbrudd og skogbrannfare. Les mer.

Foto: GridEyes

Helse

Pollenvarsel fra Airmine.

Pollenvarsel

Rundt 20 til 25 prosent i Norge har en eller annen form for pollenallergi. Data fra miljøsatellitten Sentinel-2 og prøver fra bakken brukes til å gi nøyaktig pollenvarsel i Norge. Les mer.

Illustrasjon: Airmine.

Sjøfart

AIS-signalene fra skip kan mottas av basestasjoner på land og mottakere på satellitter.

Blue Justice - Overvåking av fiskerikriminalitet

Ulovlig fiske er organisert økonomisk kriminalitet som truer økosystemene og bærekraften i havet,og tapper lokalsamfunn over hele verden for arbeidsplasser og verdier. Nå skal utviklingsland få norsk satellitthjelp mot ulovlig fiske. Les mer.

Illustrasjon: ESA

Jotrons nødpeilesender som også bruker Galileo.

Sikkerhet på havet

Galileo er satellittnavigasjonssystemet og brukes til å finne posisjonen, navigere, og bestemme helt nøyaktig tid, på land, i lufta og på vannet. Hvis noe skulle skje på havet er nødpeilesenderen kanskje den mest effektive måten å kommunisere med land på. Les mer.

Foto: Jotrons nødpeilesender som også bruker Galileo. Foto: Norsk Romsenter.

The AIS signals show a ship's position, direction, speed and identification, and therefore the capture of these signals is important for monitoring the maritime situational picture.

Overvåking av skipstrafikk

Satellittdata gr et bedre maritimt situasjonsbilde og kan brukes til blant annet å bekjempe fiskerikriminalitet, oppdage oljesøl og redde nødstedte til havs. Les mer.

Foto: Norsk Romsenter / FFI / NASA

Det norske firmaet Jotron AS lanserer nye små VSAT satellittantenner. De vil blant annet gi bredbånd til sjøs.

Bredbånd til sjøs

For å få telefon og internett til havs trengs spesialantenner som kan motta og sende signaler til og fra kommunikasjonssatellitter i bane rundt jorda. Les mer.

Foto: Jotron AS