Argonaut – ESAs forsyningsfartøy for månen

Den europeiske romorganisasjonen ESA leverer allerede servicemodulen til Orion, NASAs romfartøy til bruk for månen. Denne servicemodulen inneholder systemene for strøm, luft, varme, kommunikasjon, databehandling og rakettmotorene ombord, samt lagring av forsyninger, utstyr og drivstoff. 

ESA skal også bygge flere av modulene til Gateway, den internasjonale romstasjonen som er planlagt i bane rundt månen.

Nå har ESA bestemt seg for å gå videre i utviklingen av sitt eget månelandingsfartøy, kalt Argonaut. Det skal levere forsyninger til overflaten av månen.

Disse forsyningene omfatter blant annet livsviktige ressurser som luft, vann og mat til astronauter, og utstyr, vitenskapelige eksperimenter, teknologidemonstrasjoner, byggematerialer og annen infrastruktur til bruk på månen.

I likhet med den europeiske servicemodulen til Orion og de europeiske modulene til Gateway, vil Argonaut være ESAs bidrag til den nye utforskningen av månen. Denne utforskingen skal gjøres i tett samarbeid med andre romorganisasjoner, og også private rombedrifter.

Tre hoveddeler

Argonaut vil består av tre hoveddeler: 

En modul for å kunne fly til månen og lande på overflaten, et såkalt Lunar Descent Element (LDE), pluss en modul som har plass til ulike typer nyttelaster, og en plattform som forbinder modulen for nyttelast med LDE-modulen.

ESAs månelandingsfartøy skal kunne overleve de krevende forholdene på månen, inkludert de fjorten dager lange mørke og iskalde nettene, i totalt fem år. Slik skal Argonaut danne hjørnesteinen i ESAs planer for den nye utforskningen av månen. 

Det nye måneforsyningsfartøyet skal bruke ESAs planlagte kommunikasjons- og navigasjonssystem for månen, kalt Moonlight, og kommunikasjonssystemet med Gateway, kalt Lunar Link.

Bygges av internasjonalt konsortium

Det er den italienske delen av romindustrigiganten Thales Alenia Space som har fått hovedkontrakten fra ESA til å utvikle og bygge Argonaut. Også Thales Alenia Space i Frankrike og Storbritannia er med, samt det tyske firmaet OHB.

Hovedkontraktøren vil ha ansvaret for å danne et internasjonalt konsortium av underleverandører, som skal være klart mot slutten av 2026.

Den første LDE-modulen skal leveres til ESA i 2030 for Argonaut sin aller første romferd, planlagt for 2031 og kalt ArgoNET.

- Undertegningen av kontrakten for å bygge Argonaut er et sentralt øyeblikk for Europas ambisjoner om å utforske månen, sier Daniel Neuenschwander, ESAs Direktør for bemannet og robotisk utforskning, på ESAs nettsider. 

- Argonaut vil gjøre det mulig for Europa å bidra i internasjonale samarbeid om en bærekraftig menneskelig tilstedeværelse på månen. Nå har Europa startet reisen til månen og til uavhengig utforskning der, sier Neuenschwander.

Norge har muligheten til å bli med

- Norsk industri vil, på lik linje med annen europeisk industri, ha muligheten til underleveranser inn mot Argonaut, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet og robotisk utforskning ved Norsk Romsenter.

Dette gjelder både for den første måneferden til Argonaut og også for senere ferder inn i 2030-årene. 

- Teknologier som kan være aktuelle for Norge, er systemer for landing, energi og kommunikasjon, sier Johannessen. 

For fremtidige ferder åpner det seg også muligheter for vitenskapelige nyttelaster og eksperimenter til månen.

- Norske miljøer er for tiden engasjert i flere ESA-studier rundt mulige vitenskapelige ferder til månen. Det blir veldig spennende å se hvordan disse aktivitetene utvikler seg, og håpet er å få minst ett norsk instrument til eller rundt månen i løpet av de neste fem årene, sier Johannessen.

Du kan lese mer om norske prosjekter for månen her og her.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, Bemannet og robotisk utforskning – Norsk Romsenter – 950 38 958