Har laget månen på jorda – med stein fra Lofoten

Den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA har planene klare for de nye måneferdene og den videre utforskningen og benyttelsen av månen. 

Også norsk industri og forskningsmiljøer er med på denne utviklingen. Les mer om det her.

For å kunne trene og forberede astronauter og teknologi som skal til månen, trenger romorganisasjonene spesielle treningssentre, med miljøer og forhold som likner dem på vår naturlige satellitt. 

Derfor har ESA bygget et eget månetreningssenter, LUNA, ved astronautsenteret EAC i Køln i Tyskland. LUNA er et samarbeid med den tyske romorganisasjonen DLR.

Anortositt-steiner fra Lofoten

- LUNA er på hele 700 kvadratmeter og inneholder blant annet et stort område dekket av kunstig regolitt, et slags steinstøv som etterlikner materialet som finnes på overflaten av månen, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

I tillegg ligger det steiner av ulike størrelser strødd rundt i det kunstige månelandskapet. Det er noen steder dypt nok til å kunne utføre boringer og ta kjerneprøver ned til tre meter under overflaten. 

- I den store månesandkassen finner vi blant annet anortositt-steiner fra Lofoten, fordi de minner om bergartene på månen, sier Bertheau Johannessen.

Derfor er Norge og Lofoten et av de stedene som astronautene fra ESA benytter for felttrening og opplæring i månegeologi. Les mer om det her.

LUNA har også en spesiell lyssetting som etterlikner det ekstremt sterke lyset og de lange skyggene på månen, og naturtro månedlange natt og dag-sykluser.

Månebase med drivhus

Romorganisasjonenes planer for månen omfatter blant annet Gateway, en romstasjon i bane ved månen. 

På lang sikt er planen også å opprette en permanent tilstedeværelse på overflaten av månen, i form av en månebase.

Dermed har LUNA en etterlikning av en månebase, Future Lunar Exploration Habitat (FLEXHab), hvor astronautene skal trene på å jobbe og bo under forholdene slik de er på månen.

Denne månebasen omfatter et drivhus, kalt LUNA-EDEN, hvor astronautene skal dyrke planter for blant annet mat, slik månefarere vil måtte gjøre i fremtiden. 

LUNA skal også få spesielle løfteinnretninger som simulerer den lave tyngdekraften på månen, som bare en sjettedel av det den er på jorda.

Disse løfteanretningene vil være festet i taket og flytte seg med astronautene og utstyret, slik at de kan bevege seg på samme måte som de vil måtte gjøre på månen.

Et norsk prosjekt undersøker hvordan planter kan dyrkes i jordsmonnet på månen. Les mer om det her. 

Innblikk i å bo og jobbe på månen

LUNA har både et laboratorium for å undersøke gasser, og et støvkammer for å forske på hvordan støvet på månen oppfører seg. Disse støvpartiklene er bittesmå, sylskarpe og elektrostatiske. 

Hvordan kan romdrakter og utstyr beskyttes mot dette ødeleggende og klebrige støvet? 

Et eget kontrollrom på LUNA sørger for kommunikasjon med astronautene på månebasen. Dette kontrollrommet kan kobles opp til andre av ESAs kontrollrom, for å utføre simuleringer av ulike typer romferder i sanntid sammen med dem.

LUNA skal brukes av ESA og de andre store romorganisasjonene, sammen med forskere, romindustri og innovatører.

Dermed vil det nye månetreningssenteret kunne gi et spennende innblikk i hvordan det vil være å bo og jobbe på månen i en ikke så altfor fjern fremtid.

Norsk teknologi kan bli testet i LUNA

- LUNA er et veldig spennende laboratorium for en rekke anvendelser, sier Bertheau Johannessen. 

Flere norske aktører er involvert i relevante prosjekter innen månens geologi, biologi og livsstøttesystemer, samt teknologier for utforskning. 

- Jeg har stor tro på at LUNA på sikt kan benyttes som en fasilitet også for videre utvikling og demonstrasjon relatert til disse
aktivitetene, avslutter Bertheau Johannessen.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – 950 38 958