Hvordan kan romteknologi og applikasjoner bidra til bærekraftige løsninger?

Møtet "Climate action: transforming space-based technology projects into sustainable services that support policy-making" ble holdt den 17.-18. juli av United Nations Office for Outer Space Affairs (UNOOSA) i Graz i Østerrike og digitalt. 

Årets symposium markerte 30-årsjubileet for møtet, og hele 1600 deltakere var påmeldt for deltakelse. 

Teknologi og applikasjoner fra rommet har stort potensial til å kunne bidra med å minske effekten av klimaendringer eller tilpasse seg disse. 

Det gjelder kanskje spesielt for fenomener som skogbrann, flom, tørke, tap av biodiversitet, men også innen katastrofehjelp, jordbruk og byutvikling. 

Hvordan støtte klimaprioriteringer

- Målet med årets symposium var å sette søkelyset på utfordringene som ligger i å gå fra et romteknologiprosjekt til en bærekraftig tjeneste, og vise hvordan rombaserte applikasjoner har blitt utviklet og implementert til bærekraftige tjenester i ulike land, sier sier Evie Merethe Hagen, fagsjef innen utviklingssamarbeid ved Norsk Romsenter, som deltok på møtet.

Møtet undersøkte også hvordan rombaserte tjenester kan brukes til å støtte politiske beslutninger om klimaendringer og individuelle lands klimaprioriteringer. 

- Ulike verktøy som har blitt brukt av tidligere prosjekter eller programmer på nasjonalt nivå for å kunne overholde klimamål og andre forordninger, ble presentert, sier Hagen.

Deltakerne delte også av sine erfaringer, hva de har lært i arbeidet med slike prosjekter, og hvilke faktorer som har ført til suksess.

Delte erfaringene fra Norsk Romsenter

- Siden Norge har programmet Norway’s Climate and Forest Initiative (NICFI), hvor Norge betaler for å gjøre detaljerte satellittdata for rundt 100 skogland i det tropiske beltet tilgjengelig, samt bidrar med satellittdata til programmet Blue Justice Ocean Surveillance for å bekjempe ulovlig fiske og annen maritim kriminalitet, og at satellitter i økende grad er viktig for norsk forvaltning, er det naturlig at Norge er med på dette møtet, sier Hagen.

Hun delte erfaringene som Norsk Romsenter har gjort innen dette samarbeidet i en presentasjon kalt "Satellites for international development, perspectives from the Norwegian Space Agency" på den andre dagen av møtet.

- Her ønsket jeg å vise hvorfor vi gjør dette arbeidet fra norsk side, og hvordan vi jobber. Det er en ære å få presentere de erfaringene som Norsk Romsenter har gjort, å lære mer om hva som rører seg av satellittbaserte verktøy og tjenester for klima- og bærekraftsinnsats ute i verden, samt å få knyttet kontakt med mulige nye samarbeidspartnere for feltet, sier Hagen. 

I presentasjonen ønsket hun også å understreke at satellitter og teknologi fra rommet er blitt viktigere innen Norges utviklingspolitiske engasjement de siste årene.  

Bare satellitter kan gi slik overvåking

- Der er et stort potensial å bruke satellitter i utviklingsarbeid. Startskuddet for dette arbeidet kom på mange måter allerede på COP13 i 2007, da Norge annonserte at vi ville ta internasjonalt lederskap for å beskytte og verne tropisk skog. Tre milliarder årlig skulle bevilges av Norge til innsatsen, og pengene skulle bidra til å kompensere land som bevarte regnskogen sin, sier Hagen.

Bevaring av tropisk skog er et viktig klimatiltak, og det var derfor viktig å vite om skogen faktisk blir stående i de tropiske landene. Til det trengtes effektiv, nøyaktig og jevnlig skogovervåking, over store og ofte fjerne eller vanskelig tilgjengelige områder. 

- Satellitter har gjennom de siste tiårene i økende grad blitt anerkjent som et helt sentralt verktøy for å gjøre slik overvåking mulig, sier Hagen.

I 2015 kom bærekraftsagendaen og Parisavtalene som også krevde årlig overvåking fra verdens land. I henholdsvis 2022 og 2023, fulgte FNs naturavtale og FNs havtraktat. 

- Også disse avtalene krever verktøy for å gjøre årlig global overvåking mulig. På mange måter har disse internasjonale avtalene gjort at satellittene nå anerkjennes å ha en viktig internasjonal rolle som globale måleverktøy, sier Hagen.

Stort potensial innen humanitær innsats

Det er Norges regjering som står bak både NICFI og Blue Justice-programmet.

- Begge disse programmene er viktige for Norge og Norges regjering. Norges globale lederskap for både tropisk skog og verdens hav er viktig bakgrunn for at Norsk Romsenter også arbeider med disse initiativene, sier Hagen.

Gjennom det internasjonale havprogrammet Blue Justice søker Norge å bistå land verden over i bekjempelse av kriminalitet i den globale fiskerisektoren. Da er det naturlig å se til satellitter som overvåker skipstrafikk, slik de norske AIS-satellittene gjør. 

- Erfaringene med å bruke satellitter for å understøtte Norges utviklingspolitiske engasjement har vært absolutt positive, sier Hagen.

Det er imidlertid fortsatt et stort uutnyttet potensial i bruken av satellitter i utviklingspolitikken, blant annet i forhold til humanitær innsats i konflikt- eller katastrofeområder verden over. 

- Norsk Romsenter ser derfor nå også på global satellittinnsats for dokumentasjon og overvåking av krigs- og konfliktområder, sier Hagen til slutt.

Kontakt

Evie Merethe Hagen – Fagsjef, utviklingssamarbeid - Norsk Romsenter -evie.merethe.hagen@spaceagency.no