Hvordan kan en europeisk oppskytingsbase for småsatellitter som Andøya Space lykkes?

Den 17. European Space Conference finner sted i Brussel 28.-29. januar 2025. Her vil ledere og andre fra den europeiske romorganisasjonen ESA møte ledere og medlemmer av Europakommisjonen. 

Hovedtemaet for årets møte er styrking av Europas ambisjoner i rommet, og hvordan en konkurransedyktig, sikker og autonom fremtid kan utvikles. 

Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør for Norsk Romsenter, er med i paneldebatten "Infrastructure, operations and launchers for agile, sustainable and competitive launch services" den 29. januar kl 12.

Her vil han ta opp kommersialiseringen av det europeiske markedet for oppskyting av småsatellitter / forutsetningene for at en europeisk oppskytingsbase for småsatellitter som Andøya Space kan lykkes på det internasjonale rommarkedet. 

Mangel på oppskytinger

- I dag er det mangel på oppskytinger for småsatellitter globalt. Ventetiden for plass på oppskytinger sammen med mange andre småsatellitter, eller sammen med større satellitter, er fra ett til to år, sier Christian Hauglie-Hanssen.

Siden Europa ennå ikke kan tilby kommersielle oppskytinger for småsatellitter, må europeiske kunder ut på det globale markedet. Det gjaldt for eksempel den nye norske satellitten NorSat-4, som ble skutt opp av SpaceX 14. januar 2025. 

- På European Space Summit i 2023 var det politisk enighet om å avmonopolisere det europeiske oppskytingsmarkedet, sier Hauglie-Hanssen.

Her har franske Arianespace hatt monopol på oppskytinger. I dag er de europeiske oppskytingene delt mellom Arianespace og italienske Avio. 

Arianespace skyter opp Ariane 6, den europeiske bæreraketten for store nyttelaster, mens Avio skyter opp Vega-C, den europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster. Begge skytes opp fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

En kompleks problemstilling

- Politisk ønsker Europa å utvikle kommersialisering av oppskytinger, og det kommer til å påvirke oppskytingene fra Kourou, sier Hauglie-Hanssen.

Som medlem av ESA og leverandør av teknologi til de store bærerakettene, er Norge med på å investere i disse. 

- Men disse oppskytingssystemene har ikke fleksibiliteten som trengs for å svare raskt på behovet i markedet, og kanskje spesielt for småsatellitter, sier Hauglie-Hanssen.

Andre problemstillinger er hvor mye europeiske interesser skal beskyttes, og hvor viktig uavhengig tilgang til rommet er.

- Skal Europa isolere seg så mye at vi ekskluderer oss fra det globale rommarkedet? Her må vi ta inn over oss hva ønsket om kommersialisering i praksis betyr, sier Hauglie-Hanssen.

Ikke alle vil klare seg

For det globale markedet for oppskytinger er ikke  åpent for alle.

- Selv for kommersielle oppskytinger av satellitter med private eiere, er det store statlige investeringer i verdikjeden, sier Hauglie-Hanssen.

For eksempel har begge de amerikanske romselskapene SpaceX og Blue Origins en stor kapitalbase, blant annet gjennom avtaler med NASA og den amerikanske føderale staten.

I tillegg er det proteksjonisme i markedet. Det betyr at flere romnasjoner vil foretrekke å skyte opp sine satellitter med sine egne firmaer og oppskytingssystemer.

- For kommersialisering er det også et grunnleggende prinsipp at flere bedrifter vil satse, men at vi ikke kan forvente at alle vil klare seg, sier Hauglie-Hanssen.

Et dynamisk nisjemarked 

- Vi håper likevel at Andøya Spaceport, Norges oppskytingsbase for småsatellitter, vil utvikle kompetansen og miljøet som skal til for å bli en viktig bidragsyter i et marked som er i rask utvikling, sier Hauglie-Hanssen. 

Han forventer også at markedet for oppskyting av småsatellitter vil være et nisjemarked.

- Her er det ikke sikkert at det bare er pris som gjelder. Det kan for eksempel være oppdrag som krever spesielt rask oppskyting, eller tilgang til bestemte baner, eller andre spesifikke behov som kundene har, sier Hauglie-Hanssen.

Dermed vil dette være et svært dynamisk marked og kreve rask tilpasning av tilbyderne.

Noen av forutsetningene for å lykkes 

- I først omgang må vi sørge for at en norsk oppskytingsbase som Andøya Spaceport har så gode forutsetninger som mulig for å konkurre innenfor det europeiske markedet. Det vil være et utgangspunkt for å kunne konkurrere i et større og videre marked utenfor Europa, sier Hauglie-Hanssen.

Noen av faktorene for å lykkes som oppskytingsbase er blant annet god logistikk til og på stedet, slik at det er lett tilgjengelig for transport av det som skal skytes opp og mannskapet som skal gjøre dette, og at det er anledning til å drive integrasjon mellom satellitt og bærerakett på stedet.

- Også andre forutsetninger, som forutsigbarhet i forhold til oppskytingstider, vær, vind og flytrafikk, regulatoriske bestemmelser, og forsikringsansvar i forhold til nedfall og ulykker, vil spille inn, sier Hauglie-Hanssen.

Studenter utvikler raketter

I dag er oppskytingsbaser for småsatellitter under utvikling ved Andøya Spaceport i Norge, Esrange i Kiruna i Sverige, SaxaVord på Shetland i Storbritannia, og flere andre steder i Europa. 

Omtrent 50 europeiske aktører holder på å fremstille sine egne bæreraketter for ulike behov. Blant disse er tyske Isar Aerospace og Rocket Factory Augsburg, franske MaiaSpace og HyPrSpace, og dansk-britiske Orbex. 

- I Europa i dag er det rundt fem eller seks aktive industrielle programmer og en del studentaktiviteter, inkludert i Norge, som kan fremskaffe interessant teknologi for oppskytinger, avslutter Hauglie-Hanssen.

Flere norske organisasjoner for romstudenter utvikler og skyter opp sine egne raketter og småsatellitter. Les mer om det her.