Spår stor markedsvekst for satellittnavigasjon og jordobservasjon

Du finner hele rapporten fra EUSPA her.

De globale satellittnavigasjonssystemene (GNSS) som Galileo og GPS gir nøyaktige data for posisjon, navigasjon og tid. Les mer om europeiske Galileo og EGNOS her.

Jordobservasjonssatellittene skaffer verdifull informasjon for de som forsker på jordas store systemer, som Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljø og klima. Les mer om hva jordobservasjon er for noe her.

Flere norske etater, forskere, bedrifter, organisasjoner og andre bruker data fra Copernicus. Les mer om Copernicus og dens satellitter her.

Ifølge den nye rapporten forventes hele det globale markedet som bruker satellittnavigasjonsdata å ha en betydelig vekst, med en økning fra 260 milliarder euro i 2023 til omlag 580 milliarder euro i 2033.

Dette omfatter både utstyr som bruker satellittnavigasjonsdata, som smarttelefoner, nettbrett og GPS-mottakere, og applikasjoner og tjenester knyttet til disse systemene. 

De aller fleste av disse systemene er ment for vanlige forbrukere. Det andre store markedssegmentet er utstyr som bruker satellittnavigasjonsdata og som sitter i biler eller andre fartøy. 

Markedet for satellittnavigasjonsdata som benyttes til jordbruk, byutvikling, bygging av infrastruktur eller kartlegging av fornminner og annen kulturarv, forventes å øke spesielt mye frem mot 2033.

I 2033 antas 80 prosent av inntjeningen fra satellittnavigasjonsdata å komme fra applikasjoner og tjenester.

I følge EUSPA, forventes markedet for jordobservasjonsdata å øke fra 3,4 milliarder euro i 2023 til nesten 6 milliarder euro i 2033. 

Her er ikke markedet for data fra værsatellitter eller markedet for jordobservasjonsdata til forsvarssegmentet tatt med.

Markedet for jordobservasjonsdata omfatter både salg av data, samt distribusjon, prosessering og analyse av disse.

Også innen jordobservasjon er det markedet for applikasjoner og tjenester som forventes å øke mest, fra 2,8 milliarder euro i 2023 til nesten 5 milliarder euro i 2033.

I dag domineres dette markedet av applikasjoner og tjenester som brukes for klima, miljø og artsmangfold, for jordbruk, og for byutvikling og kulturminner. 

Markedssegmentet for bruk av jordobservasjonsdata til forsikring og finans forventes etter hvert å bli det største, med en inntjening på nesten 900 millioner euro i 2033.

Dataene fra EUs jordobservasjonsprogram Copernicus er gratis og fritt tilgjengelige, både for private og offentlige aktører, organisasjoner, land og individer. 

Ifølge rapporten danner denne frie og åpne tilgangen et solid grunnlag for og stimulerer utviklingen av kommersielle applikasjoner og tjenester som bruker data fra Copernicus.

- Den nye rapporten viser at data fra satellittnavigasjonssystemene og jordobservasjonssystemene er nyttige både for den digitale revolusjonen og det grønne skiftet, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Satellittnavigasjons- og jordobservasjonssystemene gjør det mulig å ikke bare overvåke jordas klima og miljø, men også effekten av menneskelige aktiviteter og tiltak for å redusere disse. Det gjelder for eksempel NICFI, det norske programmet for bevaring av regnskog ved hjelp av satellittdata.  

- Satellitter er spesielt egnede verktøy med sin store innsamlingskapasitet og ved at de leverer lange og konsistente tidsserier av data om klima og miljø, noe som trengs for å kunne se endringer og utvikling over tid, sier Thomsen.

Dessuten viser rapporten at data og tjenester fra satellittnavigasjons- og jordobservasjonssystemene kan bidra til å skape mer robuste og motstandsdyktige samfunn. 

Blant annet gjennom å oppdage ulike typer kriminalitet, som Blue Justice, det norske programmet mot fiskerikriminalitet, og å hjelpe til med søk og redning. 

- Ikke minst er det, i en verden med store geopolitiske spenninger, viktig å ha egen og sikker tilgang til navigasjons- og jordobservasjonsdata for å kunne ha nasjonal handlefrihet og et faktabasert informasjonsgrunnlag for beslutninger, sier Thomsen.

Derfor er det også betydningsfullt at Norge er med i EUs romprogrammer som Galileo og Copernicus, for å sikre tilgang og muligheten til å påvirke utviklingen av disse, samt kunne være med å by på industrikontrakter for dem.

- Men ikke bare forventes markedene for data fra satellittnavigasjons- og jordobservasjonssystemene å øke stort. Tapene om disse systemene faller bort, til og med bare for en kort tid, vil være enorme, så det er viktig å sikre slike systemer og bidra til at de brukes på en ansvarlig måte, sier Thomsen.

I 2023 viste en britisk rapport at et bortfall av satellittnavigasjonssystemene på bare syv dager ville ført til et økonomisk tap på mer enn 7,6 milliarder pund. Du kan lese mer om denne rapporten her. 

Steinar Thomsen – Avdelingsdirektør, Satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 911 04 385