Ny satellitt for bedre værvarsel klar for oppskyting

Norge er et av de landene i verden som bruker mest data fra satellitter, og som har mest nytte av dem. 

Vi bruker data fra værsatellittene blant annet til omtrent alle former for transport, på land, til havs og i luften. 

Også utallige andre aktiviteter, applikasjoner og tjenester fra alle mulige slags bedrifter, organisasjoner og etater er avhengig værvarsling. Les mer om det her.

Nå kommer en ny generasjon med europeiske værsatellitter, MetOp Second Generation, som skal gjøre værvarslingen mer nøyaktig.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har levert dreiemekanismen til solcellepanelene som gir den nye værsatellitten strøm, og dreiemekanismen for antennen. Ett av instrumentene ombord har teknologi fra KDA, og dataene fra satellitten skal leses ned til SvalSat.

Mer nøyaktig tidagers værvarsel

MetOp Second Generation skal utføre målinger av temperatur, nedbør, skyer, vind og mer, i høyere oppløsning enn det som har vært mulig til nå. 

- Ved å gi nye og bedre observasjonsdata for numerisk værvarsling, vil MetOp-SG-satellittene øke nøyaktigheten til værvarsling i opptil ti dager fremover i tid, for Europa og resten av verden, sier Phil Evans, generaldirektøren for Eumetsat, på nettsidene til ESA.

Eumetsat er den europeiske organisasjonen for bruk av værsatellitter. Det er Eumetsat som skal drifte de nye værsatellittene og bakkesegmentet deres, og sørge for at dataene når ut til meteorologer over hele verden. 

Det er den europeiske romorganisasjonen ESA som utformer og bygger de nye værsatellittene.

Gassmåleren Sentinel-5

Den første av de nye værsatellittene, MetOp-Second Generation A1 (MetOp-SG-A1), har seks instrumenter ombord. Disse måler atmosfæren i infrarødt, mikrobølger, radiobølger og polarisert lys. 

Et av instrumentene ombord er Sentinel-5, som skal måle flere luftforurensings- og drivhusgasser. 

Dette er formaldehyd, glyoksal, karbonmonoksid, metan, nitrogendioksid, ozon, svoveldioksid, og aerosoler i atmosfæren. 

Sentinel-5 skal gjøre dette ved hjelp av fem spektrometre som ser i ultrafiolett til infrarødt lys, ved å analysere sollyset som reflekteres fra jorda. 

Dette er etterfølgeren til satellitten Sentinel-5-Precursor, som ble skutt opp i 2017, og har målt forurensing og luftkvalitet over hele verden siden da. 

Sentinel-5 vil kunne måle i en 2700 kilometer bred stråle og dekke hele jorda hver eneste dag. 

Instrumentet kan også se i høy oppløsning i en stråle som er 7,5 kilometer bred, for å sjekke luftkvaliteten over byer og oppdage nøyaktig hvor de ulike gassene kommer fra på bakken.

Sentinel-5 er en del av Copernicus, EUs program for overvåking av jordas store systemer ved hjelp av satellitt. Mange norske etater, bedrifter og organisasjoner bruker dataene fra Copernicus. Les mer om dette programmet her. 

Datane fra Sentinel-5 vil være fritt tilgjengelige gjennom tjenestene Copernicus Atmosphere Monitoring Service og Copernicus Climate Change Service.

Seks par nye værsatellitter

De nye værsatellittene i MetOp-Second Generation vil bestå av A- og B-satellitter, som går i par rundt jorda. Til sammen vil de to satellittene i hvert par ha ti ulike instrumenter ombord.

Hele MetOp Second Generation vil bestå av seks slike par av værsatellitter i polar bane, bygget for å kunne jobbe der i minst 20 år.

MetOp Second Generation utfyller også satellittene i Meteosat Third Generation, som går i høye geostasjonære baner over jorda.

Les mer om disse satellittene her.

Leses ned på Svalbard

MetOp-SG-A1 med Sentinel-5 har planlagt oppskyting onsdag 13. august 2025, klokken 02:37 norsk tid. 

Oppskytingen skjer fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana med en bærerakett av typen Ariane-6.

Dette er den europeiske bæreraketten for store og tunge nyttelaster. Flere norske bedrifter leverer teknologi til Ariane 6. Les mer om det her.