Rombransjen på klimatoppmøte

- Det var vertslandet for årets klimatoppmøte, De forente arabiske emirater, som hadde tatt initiativet til at rombransjen skulle ha egen paviljong på møteområdet, for å vise hva sektoren kan tilby i arbeidet med klima og bærekraft, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

Toppmøtet for lederne av romorganisasjonene samlet representanter fra mer enn 30 land.

- På rom- og klimakonferansen GLOC23 i Oslo i mai var ambisjonen å kunne presentere det som kom frem der på klimatoppmøtet i Dubai, sier Hauglie-Hanssen.

GLOC23 ble arrangert av International Astronautical Federation (IAF) sammen med Norsk Romsenter. 

Resultatene fra GLOC23 ble utarbeidet i en rapport, som først ble presentert på IACs årlige konferanse, holdt i Baku i Aserbaidjan, og under GeoWeek i Cape Town i Sør-Afrika, tidligere i år.

- På COP28 presenterte jeg hovedpoengene etter GLOC23 under en dialog med lederen av IAF, samt hadde et foredrag over hvor viktig det er å ha fritt tilgjengelige satellittdata i arbeidet med klima og bærekraft, sier Hauglie-Hanssen. 

Norge bruker nasjonale midler på å gjøre satellittdata fritt tilgjengelig for land som skulle trenge det, og har bygget kompetanse innen utviklingen av tjenester fra slike data. Det er et eksempel på hvordan rombransjen kan bidra til klimaarbeidet.

- Dette vil komme andre land til gode i de norske programmene NICFI (Norway’s International Climate and Forest Initiative) for overvåking og bevaring av regnskogen og Blue Justice Ocean Surveillance for arbeid mot ulovlig fiske, sier Hauglie-Hanssen.

Under klimatoppmøtet i Dubai kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at Norge viderefører NICFI-programmet gjennom et samarbeid med Jeff Bezos’ Earth Fund. 

Hittil har mer enn 20 000 brukere fra mer enn 160 land brukt satellittdataene over regnskog og annen skog som NICFI gjør fritt tilgjengelig.

Norge satser nå mer enn 100 million kroner til en ny fase av programmet, for opp til fire år. Earth Fund vil støtte NICFI med en liknende sum.

- Siden den nåværende finansieringen av NICFI går ut i 2024 er det viktig å få en kontinuitet i programmet. Det samme gjelder Blue Justice Ocean Surveillance, sier Hauglie-Hanssen.

I 2023 er mer enn 61 land med i Blue Justice Ocean Surveillance Programme, noe som utgjør en tredjedel av alle verdens kyststater.

- Norge er en aktiv giver i begge disse programmene, og nå er det viktig å få med flere bidragsytere til en langsiktig felles finansiering, sier Hauglie-Hanssen. 

Derfor har han hatt samtaler med lederne i andre romorganisasjoner over hele verden.

- En av konklusjonene etter rom- og klimakonferansen GLOC23 i Oslo var at rombransjen har mye å tilby i arbeidet med klima og bærekraft, men må bli mye flinkere med å få det ut til media, og publikum generelt, sier Hauglie-Hanssen.

- Det kom dessuten frem hvor viktig det er at de mulige sluttbrukerne for satellittdataene av for eksempel regnskogovervåking, faktisk klarer å få tilgang til dette ved hjelp av moderne teknologi, og har midler til å iverksette lokal verdiskapning rundt disse tjenestene, sier Hauglie-Hanssen.

Derfor er norsk bistandspolitikk og norske hjelpeorganisasjoner også en del av NICFI- og Blue Justice-programmene, sammen med FNs utviklingsprogram (UNDP).

Han understreker at det dessuten er betydningsfullt å sørge for mer synlighet også i Norge, og til norske politikere, om hva rombransjen kan tilby klimaarbeidet.

- For eksempel hadde vi et godt møte med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på COP28. Hun var nysgjerrig på om satellittdata også kan anvendes opp mot matproduksjon og landbruk, noe som er fullt mulig med de rette satellittene, sier Hauglie-Hanssen til slutt. 

Les mer om hvordan satellittene brukes til å overvåke klima og miljø her.