Til hovedinnhold

De største begivenhetene i rommet i 2024

2024 blir et begivenhetsrikt år for rombransjen. Dette er noe av det viktigste som skal skje.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
30. januar 2024
Illustrasjon av en Ariane 6.
Illustrasjon av en Ariane 6.Illustrasjon: ESA-D. Ducros

I slutten av februar kommer Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, tilbake til jorda. Da har han vært et halvt år på romstasjonen, der han har vært kommandør og ansvarlig for aktivitetene og sikkerheten ombord.

Dette er andre gang Andreas har vært i rommet. Du kan lese mer om hva han har gjort her.

ESAs nye astronauter

Den 1. juni 2023 presenterte den europeiske romorganisasjonen ESA 17 nye astronauter. De hadde blitt valgt ut blant mer enn 22 500 personer fra hele Europa under astronaututtaket i 2022. 

Den første astronauten i det nye kullet er allerede ferdig med utdannelsen sin og skutt opp til romstasjonen. Det er norsksvenske Marcus Wandt. Du kan lese mer om hva han skal gjøre i rommet her

I april 2024 blir resten av det nye astronautkullet ferdig med den grunnleggende astronaututdannelsen og uteksaminert. 

Da vil ESA også presentere de neste astronautene som skal skytes opp og omtrent når det vil skje. 

Galileo is a European satellite navigation system consisting of satellites in orbit and ground stations all over the world

Den første generasjonen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Foto: ESA / P. Carrill

Fire Galileo-satellitter til

Galileo er det europeiske systemet for satellittnavigasjon, som gir nøyaktige data for posisjon, navigasjon og tid (PNT). Det brukes i alle former for transport, på land, til havs, i lufta og i rommet. 

Men PNT-data brukes også til konstruksjon, kontroll og styring av store og samfunnsviktige systemer som strøm og vann, bank- og betalingstjenester, datasystemer og til jordbruk og søk- og redning.

Mer enn 4 milliarder mennesker over hele verden kan bruke Galileo. I den første generasjonen av Galileo-satellitter skal 10 satellitter til skytes opp. 

To av disse skytes opp av SpaceX i april 2024, mens de to neste skytes opp i juli eller september.

Les mer om Galileo her.

Den nye miljøsatellitten EarthCARE

Den nye miljøsatellitten Cloud, Aerosol and Radiation Explorer (EarthCARE) skal etter planen skytes opp i mai 2024. 

EarthCARE er et samarbeid mellom ESA og den japanske romorganisasjonen Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA).

Denne nye jordobservasjonssatellitten skal undersøke betydningen av skyer og aerosoler for været og klimaet på jorda.

Les mer om EarthCARE og de andre forskningssatellittene i Earth Explorer-programmet til ESA her.

Første oppskyting av Ariane 6

Fra midten av juni til slutten av juli skal Ariane 6 skytes opp for aller første gang. Det skjer fra den europeiske oppskytingsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Ariane 6 er den nye europeiske bæreraketten for store og tunge nyttelaster. 

Denne bæreraketten vil gjøre at Europa igjen har egen evne til å skyte opp romfartøy og tilgang til rommet og infrastrukturen der.

Ariane 6 tar over for Ariane 5, som var et av verdens mest brukte og pålitelige oppskytingssystem. Flere norske bedrifter leverte teknologi til Ariane 5 og skal gjøre det til Ariane 6 også.

HEOSAT består av to satellitter i polar elliptisk bane som skal gi bredbånd i Arktis.

Arctic Satellite BroadbandMission (ASBM) skal gi sikkert bredbåndsinternett til nordområdene.

Illustrasjon: Northrop Grumman

Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM)

Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) er to satellitter som skal gi bredbånds internett i Arktis. 

ASBM er et samarbeid mellom norske og amerikanske myndigheter og forsvar. 

Internettbredbåndet fra ASBM skal brukes av både statlige aktører, offentlige etater og kommersielle selskaper.

ASBM skal skytes opp i løpet av sommeren 2024.

ASMB har strålingsmonitoren NORM som er utviklet av den norske bedriften IDEAS med støtte av ESA.  

LUNA - europeisk månetreningssenter

I oktober starter byggingen av LUNA ved ESAs Astronautsenter i Koln i Tyskland. Det er her de europeiske astronautene læres opp.

LUNA skal simulere omgivelsene på månen og brukes for å lære opp astronauter og teste ny teknologi som skal dit.

Det nye månetreningssenteret er et samarbeid mellom ESA og den tyske romorganisasjonen DLR. ESA og de andre store romorganisasjonene planlegger å bygge en romstasjon i bane rundt månen og sende astronauter ned til månens overflate.

Norske bedrifter er med på å konkurrere om industrikontrakter til fremtidens romferder til månen.

Slik kan det europeiske månelandingsfartøyet Argos se ut under en bemannet romferd til månen.

Slik kan en bemannet romferd til månens overflate i fremtiden se ut.

Illustrasjon: ESA

Asteroidesonden Hera skytes opp

I oktober skytes Hera opp, en romsonde som skal teste forsvar mot asteroider som er på kollisjonskurs med jorda. 

Hera skal undersøke asteroiden Didymos og dens mindre følgesvenn Didymoon. I 2023 smalt den amerikanske romsonden Dart inn i Didymoon for å se hvordan det påvirket banen dens rundt Didymos. 

Er dette en metode som kan brukes til å dytte på asteroider som kan komme til å treffe jorda?

Asteroideferden vil også gi mer informasjon om ulike typer asteroider og hvordan solsystemet ble til. Hera skytes opp av SpaceX fra Florida.

Første oppskyting av Vega-C

I løpet av vinteren 2024 skal Vega-C skytes opp igjen, etter en feil under den andre oppskytingen. Vega-C er den nye europeiske bæreraketten for mellomstore nyttelaster. 

Denne bæreraketten vil gjøre flere nye typer oppskytinger mulig. De omfatter blant annet Space Rider, en liten, gjenbrukbar og ubemannet europeisk romferge som skal brukes til forskning i rommet.

Vega-C skytes opp fra den europeiske oppskytingsbasen i Kourou i Fransk Guyana. Norske Nammo leverer teknologi til Vega-C.

Første oppskyting på Andøya Spaceport

Andøya Spaceport er den første operative romhavnen på det kontinentale Europa, og det første oppskytingsstedet til den europeiske rakettprodusenten Isar Aerospace.

Det gjør Norge til et av få land som kan skyte opp fra egen jord. Den første testoppskytingen av en satellitt i bane skal etter planen skje i løpet av 2024.

Illustrasjon av en Isar bærerakett. Det er den første raketten som vil bli skutt opp ved Andøya Spaceport.

I løpet av 2024 blir den første testoppskytingen på Andøya Spaceport gjennomført.

Isar Aerospace / Andøya Spaceport